Har vert nyskjerrig på denne gode tråden, men jeg er jo bare "en mygg som sitter på veggen å ser" å vil vel ikke blande meg inn iblant alle proffene her, men har begynt å tenke på noe jeg leste at på motorer som går med lave turtall (f.eks Stock) kan avstanden mellon camlobe/knast og løfter vere "mindre" mens på motorer som skal ha høgt turtall må denne avstanden være minst over en mm. (pga sentrifugalkrefter???) ( å som selvfølgelig bør målest før toppene blir montert) Har ikke sett noen mål på dette her i tråden, å skulle vert artig å få lest litt om hvordan dette blir sjekket opp mot de forskjellige cammene.

ps: Fant igjen dette bildet og de som ønsker å se nærmere på dette kan lese mer i; Motorbooks Workshop     Aircooled Engine Interchange Manual
av Keith Seume

Hei Hølby, ja men da regner jeg med at det er en slik liten avdrager  m to skruer på hver side til å feste "avdragerarmene" i, så da skrur du bare ut den ene skruen for å frigi armen m/haken. slip så av den enden som du vil bruke til å feste i holet i reimhjulet (du har to hol i reimhjulet) (slip på utsiden av "armen" til den passer i holet da. -Når begge "avdragerarmene" er smettet inn i hjulet, så monterer du på avdrageren igjen, (skruene) å da er jobben snart gjort.
Jeg har en slik selv, (var billigere da jeg kjøpte, he he) men derfor vet jeg at dette virker fint. -Bruker den kun til disse reimhjulene.  

Gå til Biltema å kjøp en av de minste "rakleavdragerne" der (koster ca 39,-), å slip av utenpå hakene nede slik at de smetter inn i hola til reimhjulet. Monter avdrageren igjen å skru av reimhjulet. lett å easy 

Gå på biltema å kjøp en av de minste "rakleavdragerne" der...(koster ca 39,-) å slip av hakene noe på utsida nede, slik at de smetter inn i de to hola i reimhjulet. Monter i hop att avdrageren og skru av hjulet , lett å easy  

Står litt om dette i denne tråden...brukte 67 gearkasse på 69 motor, satte over ovalakslingene. (dette ble da super "moderne" drivlinje. -(må da modernisere festet fremme på gearkassa).

http://www.vwnorge.no/index.php/topic,46328.0.html

Ja, enig med Dewil over her, tell tennene på svinghjulet...etter å ha "lest mellom linjene" i denne tråden virker det som du har den gamle svinghjulet m 109 tenner...?? Så da kan jeg best anbefale å bytte til gearkasse som matcher motoren som skal inn, (serlig pga utvekslingen) men det går selvfølgelig an å bruke den "gamle gearkassen og. 

Grattis Alex, du blir ikkje så fort lei store prosjekt du he he. 

He he, ikke lett å hjelpe Leif som startet denne tråden, med så mange utgaver av delene til de forskjellige biltypene ...det hadde vert fint om både de som spør etter hjelp, og de som svarer hadde litt mere kjennskap til hvilke strøm som har vert i bilen...og hva det skal være i bilen etter ombyggingen -hvilken bil, og type gearkasse som har vert brukt før -hvilken gearkasse som er tenkt brukt -årsmodeller på delene o.s.v. Da hadde trådstarter fått en raskere konklusjon på sitt spørsmål. Dessverre ser en ofte at tråden forkludres fordi det er så mange "ombygginger" å uvante deler at en nybegynner er like klok etter mange inlegg.
-Så mitt tips blir:
- gi disse opplysningene før en spør.

ok, nytt for meg at man fikk 180mm på 12volt etter 67.

Svinghjulet på disse to er forskjellig med tettere tenner på "200mm" kløtsjen (130t.) på den --- 109tenner på "180mm". Avhenger da av gammel (6volt) bil, og nyere (12volt bil). derfor skiller tanhjulsdrevet på starterene, også for disse to. - du kan kanskje bore opp og dreie ut for større kløtsj i 180mm svinghjulet på den gamle kassa?? (må ballanserest sammen) eller... dersom du skal ha 12 volt? så bør du slipe ut i gearkassa o.s.v. Ellerogså bare rett og slett bytte til nyere gearkasse.

Bakseteryggen på pre 55 er også annerledes enn nyere...så det hadde vert fint med bilde av nedre baksetefestene og her.

Vurderer salg av denne orginal bobla. Bobla ble kjøpt i høst i sørgelig forfatning. Vel hjemme ble motoren tatt ut og plokket heilt inn på blokken for rens og sjekk. satt inn igjen og startet å prøvekjørt m ny olje. Det vart reparert bremser bak og håndbrekk. Motoren er mest trolig orginalmotoren (Motor no. AD214269) som er en 1600dp. blokken var litt eiret å som da ble renset opp å reparert m Teknisk metall, (var ikkje noen lekkasjer eller slikt i.fb.m dette.) Bilen ble prøvekjørt og går som et olja lyn... god IRS gearkasse. Bilen har masse bra, men er betydelig rustangrepet bak og framme. Dårlige skjermer, men noen sveiser vel opp slike og?? Lite rust i botnen eller kanaler, så "På midten" ser det ikke så dårlig ut da. -Fint orginalt interiør.
Gjort rengjøring/opprensk arbeide" på den for ca 6k, så hvis det blir salg, vil jeg ha 8k eller bud over. -Irs bakstillingen, gearkasse og 1600dp motoren som har AS41 blokk er i alle fall verdt det nå. - Papirer OK.
Bilen er kjørbar m bakbremser, skivebremser foran m "fastlåste" calipere.

Ja, eller om ein tar vare på desse delene frå kasserte eksosanlegg, så kan en lett bruka desse delene oppatt på andre eksosrør.  

Når en åpner en 34 pict forg. så må en lime pakningen ved montering igjen. Uten lim, blir den sugd inn i flottørhuset på den smale kanten.
-Så fare for falskluft her og.

Ja...men f.eks i usa var boblene bare et slags "fenomen" blandt alle deires "v8panserbiler", og i Norge husker jeg at når en som hadde kjøpt seg f.eks. en FORD ANGLIA...å det kom en som hadde kjøpt seg en ny boble...så mente han at bobla "ikke er en bil"... eller når noen som hadde en OPEL KADETT såg en kjenning som hadde kjøpt seg en boble, så kunne han peke å sette i å le. "nei nei, har du kjøpt deg boble du da" ?
-Selv om boblene i mengde var iferd med å overgå i antall over hele verden, så var det fordommer, men populariteten økte å økte. (kanskje fordi vi ikke hadde suv,er på sekstitallet), mens bobla var desidert best til å ta seg frem om vinteren og.

Ja ja...var vel litt dyr denne då kansje?? så det blir vel ikkje "løp å kjøp" på denne då 

http://www.blocket.se/jamtland/Dodsbo_saljer_gammal_vw_bubbla_45869255.htm?ca=11&w=3

Manskapet var aldri involvert i lossing å lasting. Det var det egne havnegjenger som jobbet med både i lastehavnene og lossehavnene, kanskje med unntak fra matroser som trolig kjørte vinsjene. Det var og mannskaper fra båtene som gikk vakt. Det hendte under landligge/lossing at vi kom inn på parkeringsområdene der det kanskje stod biler som måtte på reparasjon etter overfarten, og jeg husker godt nybillukten av boblene når vi såg over enkelte. "Nybillukta" var alltid den samme, og den var så bra at jeg skulle kjent den igjen i dag og men den er nok ikke slik i de nye bilene lenger he he.  

Ja, det er jo det som er synd...var ikkje flink med foto da, husker ikkje om jeg hadde fotoapparat engang. Anyvay, har vel fått frem det vesentligste m.h.t.koblingen til Volkswagen historien å forumet, men for meg personlig har nok også båtens historie alltid vore noke spesielt.

Stumt ja, må nok si det... Det var "løse dekk" som låg oppå hverandre på siden av lasteromlukene på hoveddekket¨. Disse var stablet i noen hjørnerammer når vi gikk med stykkgods (når vi brukte "hele rommet") Lukene ble heist ned i lasterommet å passet i fester ca en halv meter over taket på bilene ettersom man fylte arealet i rommet med biler. på denne måten ble det flere dekk oppå hverandre med biler.
Disse "ståldekkene" hadde fosenkinger (omtrent som en halv ball...)med en liten stang påsveist over for å kunne tre et tau under. "Tauene" var ferdigkappet til å surre hver bil med fire tau til hvert hjørne av bilen. Taustumpene var ca 2 m lange og gjekk fra festet i dekket på skrå frem til akselrøret på hver side av bilen. Festene i dekksplatene var plassert noe bredere enn festepunktene i bilen og lenger fram/bak enn akselrørene til bilene. På den måten fikk man en diagonal (sideveis) styrke også.
Det var alltid trente sjauere som surret biler og de slengde tauet rundt akselrørene og knyttet de.  Det låg klart stabler med trepinner ca en tomme tykke å ca 50cm lange. De brukte så pinnene å surret hvert tau stramt ned til dekket, og hadde alltid en "kant" de tvinget enden på pinnen bakom.
Vi hadde noen få uhell etter kraftig storm over havet, men det var så få tilfeller at det neppe kunne vere oppmot en halv % elle noe slikt.  

Ja det har du rett i Jee....

Jeg tipper det er ikke så mange medlemmer her inne som var med på distribusjon av bobler å splitt busser på sekstitallet, men det var jeg da. Mener derfor at informasjon som ikke er lest rundt dette, gjerne kan mimrest om her på "snikk snakk"

Rederiet hadde på et visst tidspunkt 7 bilbåter m kontrakt med Volkswagen frem til ca 1975. Jeg mønstret på MS Norse Carrier i Gøteborg i1965. Den var ny-bygd på Uddevallaverftet den dagen vi kom ombord. Allerede (mens malingen tørket) gikk vi fra Gøteborg med rederiets logo i skorsteinen til Holland.

Båten ble klargjort for kontrakt med Volkswagen, pipa ble malt svart med en stor Volkswagen logo på utsiden av skorsteinen.
Vi lastet 1600 nye bobler å splittbusser i hver tur.

Frakten omfattet stykkgods fra USA til Europa, å alltid biler til USA. Rederiet flyttet deler av virksomheten til England i begynnelsen av åttiårene fordi det vart nye produksjonslinjer ved VW fabrikken etter 1975 da bobleproduksjonen startet opp i Brasil da.

Dersom det likevel er noen flere medlemmer her inne som var med på dette, ville det vere flott å få med mere informasjon.

Jeg vil si at dette var en drøm for meg å vere med på, båten var en drøm, rederiet bra, og jeg var bare 17 år dengang.
Etterhvert ble det andre båter på meg, og til andre intresser på land. Boble intressen har ihvertfall vert solid "nedankret" i meg i alle år.

Norse Carrier ble solgt til Greece i 1976 og fikk navnet CESIRA
"Cesira" ble så solgt til et Panamarederi i 1980 å fikk så navnet SEMIRA

Jeg fant igjen et bilde av "Norse Carrier" som låg ved kai i Huston, eller nermere; Port of Lavaca - Tx i ca 1982...
Denne flotte skuten var ennu slik som jeg husker den var.
  
http://www.flickr.com/photos/terryhammonds/5916235509/

Det var med vemod jeg kunne lese videre at fem år senere den 2 januar 1987 ankom "Norse Carrier" til Kaoshiung i Taiwan for brake up. (som var siste turen hennes)

 

He he, i Manualen til 54 ovalen står det 710 kg...??

Det er jo bedre å senke en boble med IRS enn en med svingaxel, å skal man opprettholde et snev av kjøreegenskaper så må en vel senke bobler m svingaxel minst mulig da.  Mener og at en boble uten IRS burde helst ikke senkes... eller høyst 3cm bak. De som monterer IRS på de gamleste boblene har nok også insett dette.
-men det er jo blitt enslags mote at bilen skal "forskreve seg"

Ja, meget bra  endelig en god beskrivelse...særlig til alle som prøver seg på dette første gangen. 

Ytterlig forklaring; Dersom en kun flytter ett hakk (ett splein) bare ute ved fjørplata, så senker en trolig 6 cm bak. Flytter en f.eks to hakk, (kun ute) så senker en bilen 12 cm... så derfor må en få et annet utgangspunkt på inner spleinene (som er "fastpunktene" til tabellen over her). Så ved for eks; "45 grader snu" (på indrespleinene) senker en 3 cm uten å flytte fjørplaten ute, i en annen vinkel enn opprinnelig. Deler en heller opp (torsjonaksling/indresplein-snu) fra utgangspunktet til f.eks 22,5 grader eller f.eks. 45 grader + 22,5 grader er da 67,5 grader, så blir dette da 1,5 cm eller 4,5 cm den ene eller andre veien.
På denne måten kan en altså komme helt ned til 0,55 cm for "minste" senking som går an.

Tilslutt; Lett hæ??     

"Ett eller to hakk"??... ingen over her har forklart senking bak slik det kan gjørest så jeg prøver meg på en forklaring og imøteser informasjon fra de som mener noe annet. Jeg mener nå å ha funnet ut dette.

Torsjonsakslingen har 44 splines ute, 40 inne. Dersom du tenker deg en vridning av torsjonsakslingen på f.eks 90grader eller 180 grader så vil du vere i samme utgangspunkt som da du begynte. (medurs på v.side og moturs på h.side). Men dersom du ønsker å flytte bare "halvt" eller  "ett og ethalvt hakk" o.s.v. så kan du prøve deg med å gå; 45 grader snu, på torsjonsakslingen... da vil forholdet bli bare det halve o.s.v. (dette p.g.a. forholdet 44 splines / 40 splines. (fjørplata monterest hver gang av og på for kontroll av fjørtrykket)
Dersom du vil gradere dette ytterlige må du dele dette opp flere ganger. (altså til 22,5 grader flytting) o.b.s. -ikke lett å foreta ønsket senking bak, men ved å merke nøye opp å prøve seg fram vil en nok komme i mål.

"jens Ole" jeg også bruker vinkelsliper ja, har ikke vert ute for "brann ennu" men du bør dekke til clutsjlageret og splineakslingen mest fordi denne aluminiumssponen fra slipingen er ikke så lett å blåse ut igjen fra sprekker o.l. og er noe dritt å få inn i maskineriet.
Hvor langt inn du sliper, måler du fra anleggsflaten til motoren og fram forbi svinghjulet...vanligvis er dette 37mm + - ved standarmotorer, men kan variere noe dersom motoren er t.eks. linjeboret å shimset opp igjen eller også v uvanlig endeslark.
Et tips til er prøv med svinghjulet ferdigmontert, å hvis motoren står fast, må du løse likt de fire hoved muttre å måle igjen hvor mye du må løsne motoren før den går rundt igjen. Da indikeres hvor mye mere du må slipe innover. Når motoren så er ute igjen vil det nok også vises om man trenger å planslipe, det avsettes nemlig noen små merker dersom noe tar i da.

Ser ut på bildet som det er lite som skal til..."shimse opp" festeskruene ville jeg ha prøvd. må da tenke deg godt om hvilke bolter som trenger ekstra skiver fordi det ser motsatt ut når luka er opna. Men dersom luka kan leggest løst "utenpå" i rett posisjon burde det vere easy å få til dette.