VWNorge

tenker litt på montering av et gitt stabstag.
som har den dimensjonen og utformingen den har.
Hva er det som regulerer stivheten foruten selve tykkelsen.??

Plassering på bærearm ??? eller lengden på  "armene" på stabstaget.
eller begge deler.??

(http://tangen.nu/linked/torsionmal2.bmp)

Tykkelse, fri lengde som er det som tar opp torsjonsmomentet og lengden på armene som gjør kraften fra hjulene til moment.

På din tegning er sistnevnte den svarte lengden der det går en strek ned med navn "Stabstag"

På porsche 911 GT3 så kan du originalt justere stivheten på staget ved at det er flere hull (hakk) innover på armen som JTWE nevnte. Ettersom hvor langt ut/inn , regulerer du stivhet. Så både lengde på arm og tykkelse har innvirkning..

sånn da var den tegningen jeg EGENTELIG skulle lagt ut ved 1 post der.


Så stivere virkning hvis lengden på arm "A" blir kortere
men hva med plassering "B"   på selve bærearmen??
Stivere ved plassering lengre ut mot hjulet?

Tar jeg ikke helt feil nå så har B ingenting å si i det kraften inn i stabstaget blir den samme.
Lengde A gjør kraften om til moment. Lengre arm = høyere moment, og dermed virker stabstaget mykere da torsjonsmotstanden er konstant gitt at du holder lengden C konstant (C vil da være lengden av senterdelen av stab-staget)

tenkte det var "lettere" for stabstaget å holde igjen bevegelsene når man plasserte det lenger ut på armen (mot hjulet).???

Fundert litt mer, og du har jo et poeng i det at jo nærmere hjulet du fester staget, desto større bevegelse vertikalt har du, i og med at bærearmen følger en sirkelbue.

tenkte på kraft x arm bare

Nærmere hjulet på "b" og kortere "a" gir stivere stabstag slik jeg ser det...

ja da er vi på samme spor.

Hvorfor gir "b" nærmere hjulet stivere stab-stag?

Mindre arm for hjulet å gange med? Mulig jeg tenker feil på den biten, det er derfor jeg skrev "som jeg ser det".

Tenker bare høyt her....

Hjulet er jo festet indirekte til bærearmene gjennom spindelen. Stab-staget er festet til bærearmen, og må følge dennes bevegelse, og det som er interessant er differansen i vinkel mellom bærearmene på h/v side.

I og med at torsjonsmotstanden er avhengig av vinkeldreiiing, og vinkeldreining på biten med lengde A må være den samme som for bærearmen, vil ikke B være en overflødig parameter? 


Høres dette riktig ut? Ingen kritikk JHU, jeg bare funderte...

(http://i250.photobucket.com/albums/gg267/boble58/Stabstag.jpg)

Slik jeg ville tenke mener jeg at hvis målet X blir lengere så blir også staget lettere å bøye. Kortere betyr stivere. Kan sammenlignes med å sette et Ø20 masivt jern i ei skrustikke. Hvis det stikker en bit på 80mm ut av stikka så kreves det en maskin for å bøye jernet, men stikker det derimot 1000mm ut  av stikka greier en person relativt lett å bøye jernet. Ville tro at forholdet her blir ganske likt. Men så er jo spørsmålet hvor stivt blir staget med et kort X mål? Kansje for stivt.

Når b endres vil lengden på stabstagets vandring opp/ned endres? Sånn sett vil det påvirke staget. Men kraft x arm prinsippet tror jeg ikke spiller inn her?

Empiboys X er det samme som A i tegningen, den betviler ingen at har noe å si.
Denne er en arm som gjør moment til kraft, begge veier.

hmm
men meningen til ett stabstag er vel å "flytte" litt av kraften over på den  andre siden ...altså att den kraften man putter inn(minus mangel på stivhet i staget) kommer ut på andre siden og blir da oveført til den andre bærearmen
sånn att de følger hverandres bevegelse.
så da er vel plasser ing "B" kanksje ikke SÅ intressant?
siden kraft x arm virker først en vei...så motsatt på andre siden :)

eller no.

Lengde a, avstanden mellom armene og diameteren på staget mellom armene betyr noe for stivheten. Og materialet selvsagt, men det er vel snakk om stål?

Når det gjelder forholdet a/b bør dette være ca. 1. Blir b mye større (eller mindre) enn a vil ikke all bevegelsen i festepunkt b kunne transformeres direkte til nyttig bevegelse av festepunkt a. Forholdet b/a kan ses på som forsterkning av stivhet.

En lang arm a fører til mye vridning og høy belastning på staget, bedre å holde denne kort, med mindre den totale fjæringsveien er ganske kort. Avstanden mellom armene er mer eller mindre gitt av konstruksjonen, det som da gir mest betydning for stivheten er diameteren på staget.

Hensikten med stabstaget er å løfte motstående hjul for dermed å forskyve noe av lasten til indre hjul i en sving. Mindre last på ytre hjul gir sikrere sving, eller mulighet for høyere hastighet før hjulet slipper. Så du har tenkt rett, kraften som dyttes inn på den ene siden brukes til å løfte hjulet på den andre siden.

sånn jeg tenker skal ikke plasseringen ha så mye å si (hvis noe i det heletatt...??)
mulig jeg er helt i sveisetåka her men her er 2 skisser igjen:

(http://tangen.nu/linked/torsionkort.bmp)


(http://tangen.nu/linked/torsionlang.bmp)

Ingen tegn til tåke her, begge løsninger vil funke.

Den øverste, med høyt moment, krever et kraftigere stag for å få overført kreftene p.g.a. liten vinkelendring, den nederste kan klare seg med tynnere stag. Problemet blir å finne ut hvor stivt (=Ø) staget trenger å være for å fungere som du vil.

Men du klarer sikkert å teste ut en 7-8 varianter før jeg har satt opp regnestykket.

heh
men hva med Ett gitt stag da dvs samme stag på begge løsningene??

Vinkelendringen er vel den samme i begge tilfellene?

mulig...? skjønner ikke det utrykket jeg.

lurer egentelig på dette for å lage fester på bærearmene.

Altså, når hjulet går opp og ned, endres vinkelen på bærearmen i forhold til underlaget X antall grader.
Om man måler X nært opplagringen eller nært hjulet har ingenting å si, vinkelen er den samme.

OK

Utslaget vil være 5 cm i første tegning og sikkert 35 cm i tegning nummer to.. det er nok det Lynet mener

Begge deler har noe å si, det hele spørs på tykkelsen av Staget
Ett tykt og stivt stag kan monteres lenger frem slik at avstanden B blir kortere.
Med ett tynnere stag må du ha dette lenger bak dvs lengre avstand B men kortere avstand A for ellers blir staget for svak til å gi kraft over til andre sia. Løsningen med kort stag kan du bare bruke om du skal ha så kort fjæringsvei at du ikke blir å dra i staget.

Altså ett gitt stag vil være stivere til lenger bak, altså til nærmere navet iforhold til opplagringen det er plassert. Avstand A gjør staget svakere uavhengig av hvor det moteres.

Kraften kommer fra hjulopphenget og denne kraften er størst nærmest opplagringa i chassiet og minst ute ved navet. Stor kraft trenger tykt stag liten kraft trenger tynt stag.

Armen eller avstand A er kun med på å svekke kraften i staget. Men avstand A er nødvendig for fjæringsveien.