Ventil-rasling

[Roy Grelland]

Heisann

I min Ghia har jeg en 1835cc T1 motor som funker helt fint. Den har en engle w110 kam og topper med litt større ventiler og doble ventilfjører (SSP sine som i flg JHU i sin tid hadde "riktig" hardhet)

Jeg kjører med chromolly støtstenger og CB sitt 1:1.25 vippestell

Problemet er at jeg synes det rasler unødig mye fra vippestellet.

Jeg vet at en luftkjølt VW "skal" rasle litt, men jeg synes det er mer enn jeg kunne forvente.

Ved siste ventilljustering (justerer til det er "0" klaring med disse støtstengene) syntes jeg den sideveise slarken i vippene var litt mer en jeg hadde forventet. Husker ikke toleransene i farta, men nå motoren ble montert, ble alt shimset i hht manualen. Kan det være at for mye sideslark i vippene lager denne raslelyden? Skal dette endre seg etter sånn ca 1-2000 km?

Har også et sett alu-støtstenger liggede, som egentlig er øremerket oxyboxeren, men dersom det er stor forskjell i lyd på stål og alu, vurderer jeg å kappe til disse, og bruke de i stedet.

Er det noen andre gode forslag for hvordan jeg kan få dempet denne litt plgsomme raslingen?

[Formula Vee]

Brukt stetoskop el.liknende og sjekket det rasler i stereo? (Likt begge sider)

[BERGER]

For det første er det som regel sånn at vi som har bygget motoren selv hører ekstra godt lyder i den
I Ghia`n min har jeg også chromolly stenger justert til 0 og den er ganske stille når den er kald, men rasler litt når den er varm.
Kjører med orginale vipper i den med svivel feet.
I bussen har jeg alu stenger 1,25 vipper med svivel feet og justert til 0,15 klaring, rasler når den er kald, men fin når den er varm.
Så det ene er liksom ikke så mye bedre enn det andre synes jeg.

Mulig det er bedre med lashcap og justeringen på støtstangsiden?

[Speed-Demon]

johannes anbefalte meg å justere "løs 0" i klaring (altså ikkeno klaring, men at du kan snurre dem) uansett materiale i støtstenger. sylinderne utvider seg mer enn støtstengene uansett.

[Roy Grelland]

For det første er det som regel sånn at vi som har bygget motoren selv hører ekstra godt lyder i den
I Ghia`n min har jeg også chromolly stenger justert til 0 og den er ganske stille når den er kald, men rasler litt når den er varm.
Kjører med orginale vipper i den med svivel feet.
I bussen har jeg alu stenger 1,25 vipper med svivel feet og justert til 0,15 klaring, rasler når den er kald, men fin når den er varm.
Så det ene er liksom ikke så mye bedre enn det andre synes jeg.

Mulig det er bedre med lashcap og justeringen på støtstangsiden?

hehe du har et poeng der, Øyvind, det er derfor jeg har satt inn stereo

Stemmer godt det at den er mye mer stille når den er kald, men jeg kjører relativt langt hver gang jeg kjører, den blir alltid god og varm, så jeg lurer på om jeg ikke skal gå for alu-trikset, så den blir stillere når den er varm...

[Gunnar|Rennfahrer2]

Har samme i min, til varmere den er til værre blir det, hold høyt turtall så eksosen overdøver

OK enig, skikkelig dårlig ide....

[JTWE]

johannes anbefalte meg å justere "løs 0" i klaring (altså ikkeno klaring, men at du kan snurre dem) uansett materiale i støtstenger. sylinderne utvider seg mer enn støtstengene uansett.

Lengdeutvidelsen er vel bestemt av materialet og lengden; aluminium er nært opp til det dobbelte av vanlig stål. Har ikke kikket på de såltypene som brukes til støtstenger, men ligger vel noenlunde i nærheten skulle man tro. Sylindrene og topplokket prøver å utvide seg til de blir stoppet av mutteren på pinnebolten - som er i stål. Holdekraften  på toppen/sylinderen øker jo kraftig siden aluminiumen ikke får ekspandere fritt.

Så utdyp gjerne; virker rart ved første øyekast?

[Jærva]

Jeg virkelig beundrer de som orker å kjøre med chrommoly støtstenger på en gatemotor!    Har brukt det selv på et par motorer og ja, jeg justerte dem på "0", men det hjalp like lite. Så fort motor ble varm hørtes det ut som om en skurtresker (en gammel og dårlig en..) baki der. Herregud for et leven!  Monterte forsterka alu-stenger , og vips gikk den stille som det. En annen ting som jeg har bemerket her (eller var det på tuju)før er jo at de helve¤%& chrommoly stengene veier jo så mye at du MÅ ha enda stivere fjærer for å veie opp for de tunge stengene. Ingen av de "seriøse" tuning-firmaene i tyskland bruke de blystengene. Der går det i alustenger og lette løftere.

Chrommoly stenger er jo for det første laget av feil materiale + at dem er blytunge. Ikke uten grunn at ingeniørene hos VW laget motoren med alu-stenger. Det er jo nettopp for å unngå ventilrasling.

Hvis du har så krevende cam / høyt turtall at du MÅ ha dobble fjærer så får du kjøpt såkalte "tapered" alu-stenger som er tykkere på  midten. Disse selger bla. Aircooled.net.

De fleste folk der ute bruker jo chrommoly-stenger bare "for å være sikker", uten å vite hvilke fjærer dem egentlig trenger eller hvilket fjærtrykk dem trenger.
Har du i utgangspunktet tenkt å bruke disse "bly-stengene" så må du jo bruke stivere fjærer for å veie opp for tyngda på stengene.

Chrommoly-stenger er å helt feil på alle måter spør du meg..

På en drag-motor som du skal skru på ofte med kanskje fjærtrykk på 200-400 kg  , betyr det jo null, men på en gatemotor hører det ikke hjemme spør du meg..

[Gunnar|Rennfahrer2]

johannes anbefalte meg å justere "løs 0" i klaring (altså ikkeno klaring, men at du kan snurre dem) uansett materiale i støtstenger. sylinderne utvider seg mer enn støtstengene uansett.

Lengdeutvidelsen er vel bestemt av materialet og lengden; aluminium er nært opp til det dobbelte av vanlig stål. Har ikke kikket på de såltypene som brukes til støtstenger, men ligger vel noenlunde i nærheten skulle man tro. Sylindrene og topplokket prøver å utvide seg til de blir stoppet av mutteren på pinnebolten - som er i stål. Holdekraften  på toppen/sylinderen øker jo kraftig siden aluminiumen ikke får ekspandere fritt.

Så utdyp gjerne; virker rart ved første øyekast?

Jørgen da. Sylindrene er mye varmere enn støtstengene.

[JTWE]

Jørgen da. Sylindrene er mye varmere enn støtstengene.

Men blir sylinderboltene så grusomt varme da? Det er jo de som holder igjen - og bestemmer hvor lang sylinder/topp får lov å strekke seg.

[BeetleBug]

Fysj og føy...hva er det dere prater om? 200 - 400kg fjørtrykk? Blytunge?

Dette her sjanser man ikke med. Hvem gidder å trimme for så miste løft pga fleks? NEI nei nei....

GO BIG OR GO HOME! 550 i innspenning og 1200 over nesen på kammen, skal det vær så skal det. Rasling? Her skal det slå som en death metal trommis på speed!

Cromolly - så klart:





BB

[Jærva]

Hehe..    Joda, er vel ikke akkurat noen "vanlig" drag-motor heller som krever slike støtstenger..

Som jeg har nevnt i flere tråder før : Det er greit å skille mellom en værsting-drag-motor og en gatemotor når en snakker om slike ting..

Forøvrig må jeg si at jeg er litt imponert over de støtstengene der da.. 

[Roy Grelland]

Jeg virkelig beundrer de som orker å kjøre med chrommoly støtstenger på en gatemotor!    Har brukt det selv på et par motorer og ja, jeg justerte dem på "0", men det hjalp like lite. Så fort motor ble varm hørtes det ut som om en skurtresker (en gammel og dårlig en..) baki der. Herregud for et leven!  Monterte forsterka alu-stenger , og vips gikk den stille som det. En annen ting som jeg har bemerket her (eller var det på tuju)før er jo at de helve¤%& chrommoly stengene veier jo så mye at du MÅ ha enda stivere fjærer for å veie opp for de tunge stengene. Ingen av de "seriøse" tuning-firmaene i tyskland bruke de blystengene. Der går det i alustenger og lette løftere.

Chrommoly stenger er jo for det første laget av feil materiale + at dem er blytunge. Ikke uten grunn at ingeniørene hos VW laget motoren med alu-stenger. Det er jo nettopp for å unngå ventilrasling.

Hvis du har så krevende cam / høyt turtall at du MÅ ha dobble fjærer så får du kjøpt såkalte "tapered" alu-stenger som er tykkere på  midten. Disse selger bla. Aircooled.net.

De fleste folk der ute bruker jo chrommoly-stenger bare "for å være sikker", uten å vite hvilke fjærer dem egentlig trenger eller hvilket fjærtrykk dem trenger.
Har du i utgangspunktet tenkt å bruke disse "bly-stengene" så må du jo bruke stivere fjærer for å veie opp for tyngda på stengene.

Chrommoly-stenger er å helt feil på alle måter spør du meg..

På en drag-motor som du skal skru på ofte med kanskje fjærtrykk på 200-400 kg  , betyr det jo null, men på en gatemotor hører det ikke hjemme spør du meg..

Takk, jeg er overbevist.. fram med baufila alu-stenger skal monteres

[erikaa]

Det er flere produsenter av alustenger. Er det noen som er bedre enn andre?

[Roy Grelland]

si det... de jeg har liggende er fra CSP, og stort sett har jeg vært veldig fornøyd med andre deler jeg har fått derfra, i alle fall.

[Gunnar|Rennfahrer2]

Jørgen da. Sylindrene er mye varmere enn støtstengene.

Men blir sylinderboltene så grusomt varme da? Det er jo de som holder igjen - og bestemmer hvor lang sylinder/topp får lov å strekke seg.

Så tett på sylindrene de sitter så blir de varme nok ja, kjøleribbene går jo rundt dem også. Og hva med strekkfastheten på boltene vs. kraften av sylinderen som strekker seg?

[Dalland]

Legger meg på samme bane som beetlebug her, selv om aircolled.net skryter mye av dem rette støtstengene er det mange som opplever mye flex allikevel.
Skal man ha alu stenger bør det bli "tapered" så lenge man kjører mer enn enkel hd ventilfjær.
Er ikke nødvendigvis tapet på løft som er så viktig her men at man får harmoniske svingninger som igjen kan gi lettere ventilflyt osv..

[Jærva]

Men.. , er du sikker på at du trenger dobble fjærer til den 110W-kammen? Hva er anbefalt innspenningstrykk og trykk ved fullt løft på denne kammen. 110W-kammen er jo ikke akkurat noen "værsting-cam" og jeg regner med at du ikke varver denne noe særlig over 6000 o/min. For høyt fjærtrykk / unødvendig høyt fjærtrykk sliter hele ventilsystemet unødvendig mye, alt fra kam og løftere til vipper og justerskruer samt ventilstamme. MEEEN ,for lavt fjærtrykk sliter mye det og... Jeg tror ikke den 110W-kammen krever dobble fjærer, så det er mulig at du kan fjerne innerfjæra (særlig da ventilfjærene dine ikke lenger skal skyve tilbake de tunge stål-stengene..)
Husker ikke helt, men en av de "mildere" kammene til Engle hadde vel en litt "uheldig" rampe på kammen som gjorde at den i forhold til løft/ spredning hadde unormalt lett for ventilflyt, mulig at det er denne.. Kanskje noen her som vet?

Endringen med dobble fjærer er ikke bare at dem gir høyere trykk, men at de to fjærene motvirker hverandre hva anngår selvsvingninger. Derfor burde det ha vært sett med dobble fjærer på markedet som kanskje hadde tilsvarende trykk som noen enkle stivere fjærer har.
Feks. dobble fjærer med et fjærtrykk på rundt 100 kg ved fullt løft på en "normal" kam.

[Roy Grelland]

begynner å bli lenge siden jeg unbderrsøkte ting rundt den kammen, men jeg tror du har rett; har hørt noen har sagt det før at den kammen har noen litt ugreie ramper. Mener det var grunnen til at jeg endte opp med å beholde de doble fjørene.

Varver aldri over 5000 rpm uansett, så det kan hende jeg med fordel kunne tatt ut de indre fjørene, ja.

Men det vil ikke uten videre gjøre noe med klapringen? Eller??

[JTWE]

Jørgen da. Sylindrene er mye varmere enn støtstengene.

Men blir sylinderboltene så grusomt varme da? Det er jo de som holder igjen - og bestemmer hvor lang sylinder/topp får lov å strekke seg.

Så tett på sylindrene de sitter så blir de varme nok ja, kjøleribbene går jo rundt dem også. Og hva med strekkfastheten på boltene vs. kraften av sylinderen som strekker seg?

Min første tanke er vel at tyskerene regnet på dette og fant ut at alu var tingen - rimer det å tenke at det kun var en produksjonsteknisk innretting? Synes det virker for enkelt, men hadde vært morsomt å regne over det en gang.

[JTWE]

Er ikke nødvendigvis tapet på løft som er så viktig her men at man får harmoniske svingninger som igjen kan gi lettere ventilflyt osv..

Harmoniske svingninger i støtstangen? Du tenker vel på ventilsystemet og fjærene?

[Jærva]

begynner å bli lenge siden jeg unbderrsøkte ting rundt den kammen, men jeg tror du har rett; har hørt noen har sagt det før at den kammen har noen litt ugreie ramper. Mener det var grunnen til at jeg endte opp med å beholde de doble fjørene.

Varver aldri over 5000 rpm uansett, så det kan hende jeg med fordel kunne tatt ut de indre fjørene, ja.

Men det vil ikke uten videre gjøre noe med klapringen? Eller??

Hvis den aldri varver over 5000 o/min, så synes jeg det høres veldig overkill ut med dobble fjærer, men.. , dette blir jo bare å stikke fingeren ut i lufta før en vet følgende :
1- Fabrikk-anbefalt fjærtrykk
2- Målt trykk på de aktuelle fjærene ( har målt fjærer som har hatt bra med avvik fra hva som er oppgitt)

Men lettere støtstenger,lettere løftere og eventuellt lette ventiler har en bra innvirkning her. Grovt sett høres i hvertfall 5000 o/min sammen med lette alustenger ut som om dobble fjærer er overkill.

[nime]

Så fort motor ble varm hørtes det ut som om en skurtresker (en gammel og dårlig en..) baki der. Herregud for et leven!  Monterte forsterka alu-stenger , og vips gikk den stille som det.

Aha, så det er ikke bare mine ører som ikke virker. Min std. 1200 går jo så utrolig pent når den er kald, men når motor er varm, så bråker det en hel del mer! Finnes det altså bedre støtstenger som anbefales brukt på en standard motor for å få en penere gange?

[Roy Grelland]

begynner å bli lenge siden jeg unbderrsøkte ting rundt den kammen, men jeg tror du har rett; har hørt noen har sagt det før at den kammen har noen litt ugreie ramper. Mener det var grunnen til at jeg endte opp med å beholde de doble fjørene.

Varver aldri over 5000 rpm uansett, så det kan hende jeg med fordel kunne tatt ut de indre fjørene, ja.

Men det vil ikke uten videre gjøre noe med klapringen? Eller??

Hvis den aldri varver over 5000 o/min, så synes jeg det høres veldig overkill ut med dobble fjærer, men.. , dette blir jo bare å stikke fingeren ut i lufta før en vet følgende :
1- Fabrikk-anbefalt fjærtrykk
2- Målt trykk på de aktuelle fjærene ( har målt fjærer som har hatt bra med avvik fra hva som er oppgitt)

Men lettere støtstenger,lettere løftere og eventuellt lette ventiler har en bra innvirkning her. Grovt sett høres i hvertfall 5000 o/min sammen med lette alustenger ut som om dobble fjærer er overkill.

som sagt en stund siden jeg monterte denne, så jeg skal se om jeg har disse dataene liggende i arkivet

Gleder meg til den dagen jeg blir flink til å ta vare på all info jeg samler opp om de forskjellige tinga jeg driver med...

[BeetleBug]

Det finnes 2 produsenter av kvalitets støtstenger i alu:

1) Skinne
2) JPM

Begge to er double tapered og testet med langt over 400lbs over nesen og over 10 000 omdr. Jeg har JPM sine i min motor etter at mine cromolly Mantons bøyde seg som noen bananer.

Mvh
BB

[Savanna67]

Til info så har Skinne disse på lager, og kan levere på eksakt lengde om ønskelig.

mvh
Carsten

[Gunnar|Rennfahrer2]

Jørgen da. Sylindrene er mye varmere enn støtstengene.

Men blir sylinderboltene så grusomt varme da? Det er jo de som holder igjen - og bestemmer hvor lang sylinder/topp får lov å strekke seg.

Så tett på sylindrene de sitter så blir de varme nok ja, kjøleribbene går jo rundt dem også. Og hva med strekkfastheten på boltene vs. kraften av sylinderen som strekker seg?

Min første tanke er vel at tyskerene regnet på dette og fant ut at alu var tingen - rimer det å tenke at det kun var en produksjonsteknisk innretting? Synes det virker for enkelt, men hadde vært morsomt å regne over det en gang.

Jeg er av den grunntanken at gamle ingeniører kunne sine greier og derfor hadde litt peil på hva dem drev med, er derfor ganske sikker på at alu er tingen, dessverre rimelig dyrt for skikkelige greier.

Artig om du regner litt på det engang og så ser vi hva som virkelig stemmer.

[Speed-Demon]

hva som kreves av fjærtrykk på engle 110 er ikke lett å vite. Engle oppgir samme fjærtrykk til alle sine kammer (og det kan jo ikke stemme - ko-ko). Jeg kjører med enkle stive på scat c35 (engle w 110 kopi) og org alu støtstenger. Den kammen leveres forresten i et "sett" fra scat med enkle stive fjærer. Har hørt noen som har kjørt w120 med enkle stive også uten problemer. men det spørs vel også på hvor store (og tunge) ventilene er. Og hvordan man kjører. Jeg hører også rasling fra scat c35.

[Blyfot]

Enkelte kammer har et problem. Utformingen på kam knasten er smalere på siden. Dvs når du justerer klaringen på bunnen av knasten, og tørner motoren til løfteren kommer på siden av knasten, så øker klaringen mellom ventil og justeringsskrue = ventil rasling.

[Jærva]

Enkelte kammer har et problem. Utformingen på kam knasten er smalere på siden. Dvs når du justerer klaringen på bunnen av knasten, og tørner motoren til løfteren kommer på siden av knasten, så øker klaringen mellom ventil og justeringsskrue = ventil rasling.

"... på siden av knasten, så øker klaringen mellom ventil og justeringsskrue = ventil rasling. "  = dårlig laget kam ?