Det er akselerasjonspumpe-mekanismen som er forskjellig - du kan evt ta en nyere forgasser også.

Her er det bare å ta ting i riktig rekkefølge; eller hvertfall en logisk en.

Fjern staget som går inn til bremsepumpa, eller skru det så kort som mulig. Så justerer du pedalstoppen slik at den ikke går for langt bakover. Deretter justerer du inn staget til du har bittelitt klaring inn mot pumpa - MÅ være denne lille klaringen.

3200 med dekk, bolter og kan leveres i Oslo/Kongsberg området

Opp igjen -

Opp - prisen må jeg regne sammen litt etterhvert...

Og en opp til - perfekt for å "konvertere" en nyere bil, eller få 67`looken på en eldre.

Nei, ta av venstre forhjul. Og støtt bilen godt opp på bukker før du jobber inn under den.

Felgene er ved Sandvika, rett utenfor Oslo.

Hvis noen gir meg pressmonnet skal jeg ta med den også; jeg tror den er relativt lav som sagt pga at det er en nøyaktig pasning, og ikke pressmonn... 

Og som et ps; sånn strammet de tydeligvis svinghjulet... ingen mann faktisk

Forskjellen i boltforspenning ved 110/120 Nm ble ca 600kg. Utnyttelse BAS/Org ble henholdsvis ca 0.8/0.9 (rettet pga feil i formel). Org boltene har ikke noe ekstra å gå på rett og slett...

Kuttede gjenger handler mer om utmatting enn statisk last... bruddanvisninger/spenningskonsentrasjoner er det overalt på en bolt uansett - det ligger i gjengeprofilens natur. Dette er samme som for smidde deler kontra maskinerte.

Så lenge bolten tåler lasten den er ment for kan overgangen være hvordan den vil - gitt igjen at det ikke er en dynamisk pålasting stor nok til å skape utmattingsbrudd. Dette med lang slank stamme, stort elastisitet i koblingen er typiske ting man utnytter i dynamiske skruforbindelser der utmatting i tillegg spiller en viktig rolle, eks rådebolter.

Det ekstra momentet har jeg ikke regnet på hvor mye gir i strekkraft, men 10Nm trenger ikke være ubetydlig. Får regne over en gang jeg har tid. Den ekstra friksjonen sett mot friksjonen under bolthodet og i gjengene som utsettes for en stor normalkraft kan man hvertfall synse om at ikke er allverdens stor. Men det setter krav til at det utføres riktig, og at man bruker riktig smøring under tiltrekking.

Og ja Jørn - det er moment som teller.

Det er nå diskusjonen har blitt interessant; utsagnet om at originale bolter er bedre enn BAS har jo falt på steingrunn ut i fra at de er 10.9 kvalitet, og derved ikke kan gi like høy klemkraft som BAS bolter.

Trengte Porsche 8 stifter for å montere sitt svinghjul?

Ser at Raby tilbyr også 10.9 kvalitet som sine HD svinghjulsbolter - er originale type 4 faktisk 10.9 mao?

Man trenger ikke 4 pinner for å sentrere - pinnene er ikke designet med det formålet alene hvertfall.

Men den argumentasjonen så får vi begynne å omgi oss med en CV med utdannelse, stillingstitler og siste 5 års jobberfaring.... Det er litt ignorant overfor folk med mengder av kunnskap, både formell og uformell.

BB; ikke svelg det som står der rått...

Strekk i boltene handler som han sier helt riktig - om å hindre tap av forspening på grunn av setninger/dimemsjonsforandringer i underlaget og dynamikk i skruforbindelsen... er det relevant her?

Brake strength er et uvanlig ord; enten er det UTS (Ultimate Tensile Strength) eller flytspeninng man pleier å operere med. Forholdet mellom de må også inngå for å fullverdig si noe om kvaliteten på materialet.

Argumentene er gode - men ikke nødvendigvis likt med at BAS er BÅS.

Leser jeg riktig tabell har ARP ca 7500kg forspenning, mens for BAS ligger det på ca 7000-7500 kg avhengig av friksjonskoeffisient/moment (114/124Nm) jeg velger.

Mao er man i noenlunde samme området ut i fra de tabellene jeg har tilgjenglig - neste må være å spørre BAS spesifikt hvilken forspening de angir med sitt moment.

Vi er enige; man skal ha størst mulig klemkraft. Derfor blir det bra å få den konkrete infoen på bordet - og hvis noen graver frem tallene så blir det ikke bare synsing.

Bare som en referanse fra hodet, med forbehold om riktig husk; 20Nm gir ca 1800kg forspening på en M8 bolt... 10Nm er ikke allverden, men ikke ubetydlig heller...

Det som er feil - og som kastes ut her litt løst er dette med strekk i boltene. Strekk handler om noe helt annet - og det er der mange virker som misforstår. Samme som gikk igjen i tråden til Knasten ang nye topplokksbolter - der man skulle velge moment for å få samme strekk i boltene som de originale...

Bump

Bump

Er dette bare å kaste eller noen som trenger?

Ingen som skal ha gode vinterdekk til sesongen?

Vi er enige i dette med moment og forspenning; det er et problem for alle skrukoblinger i realiteten. Mye penger og tid er gått med til å studere dette og få repeterbarhet. Dette gjelder også, om enn mindre, for ARP bolter siden man ikke har kontroll på gjengene i veiva, samt at brukeren gjør ting riktig (smører med riktig mengde, sted etc).

Flyt holder man kontroll på ved å se på forspenningskraft og areal - det større arealet gir en mindre spenning og mindre risiko for flyt i det partiet. Gjengepartiets dimensjon er en gitt størrelse - og spenning likeså ved satt forspenning. For å holde seg innenfor bruker man høyfaste stål som gir god nok margin.

BB; har du ARP delenr eller momentverdi? ARP siden gir mulighet til å sjekke hvilken forspenningskraft man har ut i fra dette.

Solgt

Skal du bytte skiver må du også bytte lagre som bug66 er inne på; den klumpen er det som holder skive/lagre låst aksielt.

Hvis man er enige i at det er en flenskobling, og at det er klemkraften som holder så er det en ting som står igjen som forklaringen på det du nevner BB; ikke nok klemkraft, eller at bolten har feilet pga for svak ift kraften man påfører (en løsner fører til at svinghjul løsner og klipper resten).

Hvis det er det første som er tilfellet er det "brukerfeil/spesifikasjonsfeil", er det nr 2 så er det bolten i seg selv og BAS.
Verdt å sjekke med BAS/ARP hva de angir som klemkraft ved deres angitte moment - det er verdifull opplysning i tillegg, og vil kunne svare på nr 1.

Nei; strekk i bolten er en følge av kraften i bolten og arealet dens. I valget mellom en stiv og myk skruforbindelse er det et valg som går på endringen i kraft som følge av ytre/indre krefter og følgende mulige tap av klemkraft.

Så lenge vi er enige om at det er kraft som holder tingene sammen, og at strekket ellers kun er en funksjon av stivheten til bolten (likt for stål sånn ca) og arealet - så er vi over på riktig spor.

For å sette det opp mer formler; Tøyning = Spenning / Stivhet, og Spenning = Kraft / Areal.
Så har vi en gitt kraft -så kan vi justere arealet dit vi vil og få en helt annen tøyning.

JHU; Jess; men du må skille klemkraft og strekk... så lenge du har positiv, riktig klemkraft så kan strekket være hva det vil (og kan kontrolleres gjennom areal). At BAS bolten er dårlige kun pga at den ikke strekker seg like mye er feil mener jeg - gitt at man ikke har store dimensjonsforandringer/ytre krefter som betyr at man ønsker å ha en myk bolt og hard klem-del.