tmbryhns 1915cc-bygge: "T3 - T1-konvertering"

[tmbryhn]

Så var blokka "torquet" sammen til rette momentverdi på 35 Nm.

Da var det bare å kjøre "jærnet" inn i blokka, koble drillen på det, og la det surre seg innover i blokka til vi var igjennom. Enkelt og greit.
Dette med linjeborring er ikke noe "hokus pokus" som de fleste sikkert kan tenke seg. Det er kanskje selve steget å ta for å finne noen som har utstyret til dette, og det faktumet at blokka faktisk må splittes og bearbeides som bekymrer folk flest. Det var i alle fall det jeg tenkte første gang jeg splitta ei blokk for å "se inni" og overhale grovt. Linjeborring var skumle saker som de kun gjorde i USA på den tiden... I alle fall var det min oppfatning...

[tmbryhn]

Her er blokka rett etter at verktøyet har blitt trukket ut. Dette sponet som inneholder en uvanlig stor mengde med magnesium brenner som ei lunte hvis en setter fyr på det. Prøve å spytte litt på det i samma slengen, hehe. Ikke se, du kan bli sveiseblind av mindre...

Bilder av lagerbukkene kommer senere. Da får dere se hvor fint det er med ei skikkelig linjeborra blokk, og hvor blanke og jevne lagerbukkene blir. Igjen, dette gir en "feel good"-følelse. Og det er av ytterste nødvendighet etter min mening hvis en skal bygge noe annet enn en random 1600-bruksmotor eller liknende.

[tmbryhn]

Så var det toppene som stod for tur. Disse har ikke blitt sandblåst ennå, kun grovvasket. Derav den mer skitne .

Jeg ville bytte ventilstyringene i disse toppene. På dette bygget skal jeg ikke spare på noe for å perfeksjonere kvaliteten til det endelige produktet. Selvom jeg bygger med originaldeler betyr ikke det at det ikke er mye som kan forbedres og som må ordnes før sammensetning. En av disse tingene er å bytte styringer. Det koster meg ikke mer enn 24$ for 8 nye, og det er en god investering.

Dessuten skal disse toppene portes perfekt, og det er mye lettere å få gjort uten styringene inne da særlig poléringsarbeidet blir mye lettere uten at styringene er i veien. Til vanlig er ikke dette en nødvendighet, men jeg ville gjøre det denne gangen.

Svein T har laga en rigg som toppen blir skrudd fast i som planer ut ventilstyringene, og setter dem helt vertikalt mot borret i søyleborremaskinen. Det er en grunn til at jeg ikke gjør absolutt alt selv... Vi brukte et spesiellt borr som er beregnet for akkurat dette. Borret er 8mm i tuppen ca. den første centimeteren for å få sentrert borret skikkelig inn i styringa. Etter denne biten blir det tykkere og borrer så styringen til en meget tynnvegget hylse. Dette gjør den svak og lett å banke ut.

Blei ikke så mye bilder under denne omgangen da jeg nesten var helt tom for strøm på kameraet, men jeg håper de kan gi noen indikasjoner sammen med teksten.

[wide5]

Dette var litt artig å se...
Skal selv til Svein T for å gjøre samme prosess med en 1915 jeg holder på med..
Liker tråden din. Detaljert og fin. God hjelp dette her.. Takk.
Petter'n.

[tmbryhn]

Det var alt for denne gangen. Det vil bli lite arbeid på denne motoren til helgen da 1915-motoren jeg har solgt skal ut av bilen og overleveres til kjøperen. I tillegg skal den gamle 1600-motoren inn i bilen igjen, og der er noen småting som må gjøres først. Jeg har også en EU-kontroll som er på vei, så jeg har nok å henge fingrene i ellers. Dere får kose dere med det som er av tråd nå, så satser vi på at det kommer mer til neste uke. Da tenker jeg det blir å begynne så smått med "pynt og port" av toppene.

Stay tuned, og takk for i kveld.

[Jee]

Fin tråd... Mye god elementær lesning. Men lite stalltips.

Et lite tips før du linjeborrer. Jeg ser ikke at du har brukt rettholt og målt opp om blokka fortsatt er rett eller ikke. Noe som er lurt i tilfelle lagerbukkene er FOR nedkjørt. Ofte blir "lager" bukkene gnisset mot hverandre ettersom blokka blir banket ut. Og ved 3,5kg tiltrekkingsmoment er det små sjanser for at du får rett "klyp" på ei slitt blokk. Har opplevd å måtte trekke til opp mot 5kg for å få det tilfredsstillende... men pass at på at ikke kambukkene blir urunde.
Ideelt sett bør blokkhalvdelene planes. For så og linjeborre både kam og veiv.. og borre oljepumpe hullet. Men det blir ofte for dyrt.

Tilleggsinfo om utbankede blokker. Det største problemet med å bruke de uten linjeborring er at olje trykket vil bli kraftig redusert. Og om olja ikke kommer inn i veiva p.ga for stor klaring mellom lager og veiv... Vil ikke rådene få noe trykk i det hele tatt. og døden er nærstående.

Linjeborring er ingen enkel sak. Vi pratet hundredeler.... Og vinduet som må treffes er på 3 hundringser  

Post gjerne målingene dine!! . Det lærer vi mere av enn berørings erfaringer som er litt vanskelige for newbees å forholde seg til.

Stå på.

[tmbryhn]

Takker for tilbakemeldinger og et fint suplement til temaet, Jee. Ja, det med planing først og så linjeborring av kam, lagerbukker og oljepumpehull er jo det som blir gjort med Remtech-long-blokkene som bla. Unneberg selger.

Angående det med linjeborring og hvor mye blokka skal trekkes til med av moment, så må jeg tilstå at jeg ikke har tenkt så nøye over det siden jeg "leverte vekk" arbeidet. Men det var god lesing, og noe å ta høyde for neste gang. Kanskje Svein T også får det med seg?
Så temmelig enkelt ut i mine øyne i alle fall, da det angivelig bare var å kjøre verktøyet inn og feste det til fremre og bakre del av blokka, men igjen, dette kan ikke jeg nok om.

[rallybugs]

Gratulerer , du har lært dette ganske hurtig .Det gjelder altid å følge med i svingene !! Dette er en fin tråd du lager .Momentene ved linje borring er som std, hverken mer eller mindre .Vist blokka er så skjev at du må trekke høyere moment for at den skal lukke seg , så kaster du blokka , feks blokker som har sittet i varmkjørte motorer og er skjeve får en aldri samme effekten med i bremsebenken , de vrir seg og klemmer feil på lagerene , selv etter linjeborring , sjekke eller linjeborre kam tunellen er like viktig som til rammelagerene .Blokker som jeg kan se lys spalte i mellom halvdelene ved mitre lager, når en legger blokka i sammen uten å trekke til mutterene , kaster jeg , da en ny blokk som er rett fremdeles lett å få tak i , ny eller gammel.

[tmbryhn]

Takker for det, Rallybugs. Er nesten beærende å få slike tilbakemeldinger av en "VW-legende", hehe. Koselig å se at du fortsatt er inne på forumet for luftkjølt, selvom du har "konvertert" litt i det siste med tanke på Rally Monte Carlo. Vi snakkes nok ved en senere anledning. Jeg blir nok med på cruisingen til Agder-gjengen på søndag. Skal du være med?

[tmbryhn]

Nå har den gamle 1915-motoren blitt hentet og betalt, og jeg har fått satt en grei 1600-motor i bruksbilen. Da kan prosjektet fortsette, endelig...

Det neste som står på agendaen er lakkering av blokka. Jeg har fått tak i en type Epoxy-primer for høy temp som blir brukt i flyindustrien. Blokka skal først primes med denne, og deretter skal den lakkeres med en passende farge. Tror det kan bli ganske kult.

Bilder på lakkeringen kommer i kveld!

Stay tuned...

[tmbryhn]

Da var første steg av lakkeringen utført.

Blokka har fått to solide strøk med varmebestandig Epoxy-primer.

Denne primeren blir brukt i flyindustrien og er ikke å få kjøpt over disk. Ergo heavy duty!
Den er beregnet for bruk bla. ved innsug til jetmotorer, der lakken skal tåle ekstreme påkjenninger. Når denne er ferdig herdet vil den nesten bli like hard som glass.

Denne er ikke som vanlig lakk der løsemiddelet dunster vekk og hereprosessen starter. Denne lakken benytter en såkalt "aktivator", noe som kan sammenliknes med en herder. Lakken vil starte herdeprosessen med en gang da denne prosessen er en kjemisk reaksjon mellom aktivator og selve primeren.

[tmbryhn]

Blokka må også selvsagt maskeres og rigges. Jeg har fjærnet alle studs som går igjennom splitten i blokka. For å få sammenføyd blokka satt jeg på plass styretappene som sitter i hvert sitt hjørne i blokka. Dette var tilstrekkelig for at blokka holdt seg sammen uten bruk av muttere.

Jeg var ikke så veldig nøye med maskeringen, men jeg anså maskeringen som tilstrekkelig.

Det viktigste er å få blokka tett med hensyn til oljegallerier og lagerbaner. Alle oljegallerihull der de velkjente pluggene tidligere har sittet, ble tettet igjen med papir og resten blei tapet. Bildene sier mer enn tusen ord...
Det er særlig viktig å ikke få lakk på lagerbukkene inni blokka. Da vil det bli lagt galt press over lagerne når blokka blir trukket til med korekt moment ved sammensetning. I værste fall vil ikke veiva rotere hvis tilfellet er kritisk...

[tmbryhn]

Nå kunne moroa begynne. Da var det klart for blanding av primeren. Jeg brukte ca. 2 dl. til hele blokka. Kan være en grei referanse om noen ønsker å lakkere blokka si ved en senere anledning. Dette er giftige saker! Jeg anbefaler sterkt at du bruker en form for åndefiltrering. Du kan risikere å være for høy på løsemiddler til å sprøyte nøyaktig før du er ferdig. Det er ikke tull...

For lakkeringen bruker jeg Biltemas "proff"-sprøyte med overliggende kopp. Denne er utmerket av funksjon for 280 kr.
Under lakkeringen brukte jeg 1,7mm dyse og rundt 2 bar effektivt trykk (målt ved sprøyting). Jeg kjenner billakkerere som har hellakkert biler med denne og fått feilfritt resultat. Mao. det er ikke utstyret det skorter på for min, og mest sannsynlig mange andres del.

Når jeg lakkerte blokka brukte jeg litt forskjellige fremgangsmåter:

På de større og rette overflatene som på siden og på toppen av blokka, dro jeg over i lange og jevne strøk med moderat lakkmengde og et bredere sprøytebilde.

På den delen du ser når motoren står i bilen er det mye uthulinger fra oljegallerier osv. Her valgte jeg å strupe ned en del på lakkmengden og lage et veldig snevert sprøytebilde (alt dette kan justeres på sprøyta). På den måten kunne jeg komme til inni alle hulrommene og samtidig ungå at det ble lagt på for mye lakk eller at jeg fikk sig.

Det samme gjalt ved svinghjulsenden, men denne var jeg ikke like nøye med. Det fremgikk også av maskeringen...

[tmbryhn]

Nå skal blokka stå og herde i et døgn. Da vil primeren være steinhard og klar for å bli overlakkert med farge.

Hva fargen angår har jeg tatt endelig beslutning på hva den skal sprøytes med. Det blir Hammerite aluminiumsfarge på blokka.
Denne har en veldig fin sølv metallik-aktig utførelse som kan bli ganske "lekkert" på blokka. Da vil også dynamo, dynamofot og innsug  bli lakkert i eksakt samme farge.

Fordelen med lakkeringen av blokka er å skape et galvanisk skille mellom blokka og luftfuktigheten. Dette hindrer galvanisk korrosjon og at overflaten av aluminiumslegeringen oksiderer. Med aluminiumsfargen var intensjonen at blokka skal se noen lunde "normal" ut og samtidig ha en jevn og fin farge rund baut som ikke vil endre seg over tid. Samme gjelder for dynamo, dynamofot og innsug. Innsugene er spessielt viktig å få lakkert da planen er å få sveist disse selv av stål, og jeg vil helst ungå at de korroderer vekk første sessongen.

[tmbryhn]

Det var alt for denne gang. Til helgen blir det sandblåsing  av "rat-look"-kjøleblekket jeg har skaffet. Dette så mildt sagt grusomt ut, men som jeg sier: Alt kan reddes!

Det komplette kjøleblekk-settet skal få en omgang i et noget større sandblåsingskabinett enn hva jeg brukte forrige gang, hehe.
Etter dette skal det primes med gul Epoxy-primer og etterhvert sprøytes med filler og våtslipes. Deretter var planen å få de lakkert i samme farge som bilen.

[tmbryhn]

I helgen har jeg vært en tur hos Svein T og gjort litt VW-relatert. Alt av blekk ble sandblåst helt ned til stålet, og blei grunnet i går.
Ingen bilder, desverre. Jeg skal få tatt noen bilder av det slik det står nå, med den grusomme snørrgule fargen.

Det som var mer spennende med tanke på selve byggingen var de kontrollmålingene vi gjorde etter linjeborringen.
Jee var bla. inne på dette med at blokka burde kontrollmåles både før og etter linjeborring.
Jeg tenkte som så at dette kunne vært greit å prøve siden det skal legges en del penger ned i denne motoren. Dessuten blir det en fin erfaring å prøve dette med skikkelig kontrollmåling også.

[tmbryhn]

Når vi skal kontrollmåle blokkas lagerbukker må vi først spenna blokka sammen med korekt moment, 35 Nm.
Vi er ute etter å se diameteren over lagerbukken når blokka er satt sammen.

Lagerbukkene kommer originalt i to størrelser:

De tre største (fra svinghjulet til drevenden på veiva) er originalt på 65 mm
Den siste lille (i bakkant ved reimskiva) er originalt på 50 mm.

VW tolleranse på disse målene tillater maks 0,03 mm slitegrense. Mao vil det si at når lagerbukken har blitt hamret ut til f.eks. 65,03 mm, så er det på tide med en linjeborring for å rette ut lagerbukken.

Jeg linjeborret blokka mi til det første steget i overdim. Det er på 0,5 mm i overdim målt i diameteren til den sammensatte lagerbukken.

Ideelt vil vi da måle 65 + 0,5 mm over lagerbukken etter linjeborringa. Det er akkurat denne målingen vi er på jakt etter når vi nå skulle kontrollmåle blokka.

[tmbryhn]

Først måtte vi nullstille måleuret vi skulle bruke til dette formålet. Måleuret som ble benyttet har en oppløsning på 100-dels millimeter, hvilket er tilstrekkelig for vårt bruk siden vi er på jakt etter hundredelene.
Vi brukte først et digitalt micrometer for å nullstille måleuret. Vi satte måleuret opp til akkurat 65,000 mm. Så plasserte vi måleurets måleflate i "kjeften" på micrometeret og nullstilte skaleringen til 0.

[tmbryhn]

Nå som måleuret var nullstillt kunne det legges over de tre første lagerbukkene for måling.
Som sagt skal vi ideelt ha 65,5 mm.

Som det fremgår av avlesningen vår, så var dette temmelig spot on! Ikke én av de tre store lagerbukkene hadde over 0,01mm for mye.
Når kravet ligger på maks 0,03 vil jeg si det er en perfekt linjeborring som har blitt utført.

[tmbryhn]

Til slutt måtte vi ta det mindre lageret som har til oppgave å ta opp for radialkreftene som reima påfører veiva i den ene enden.
Da måtte vi nullstile måleuret til 50,000 mm med microimeteret. Kort sagt klokket denne inn like bra som de større lagerbukkene.

Meget bra innenfor tolleransene! og magefølelsen er naturligvis på topp da jeg har fått konstatert at denne blokka er 100% godkjent til å få ferske overdim.-lager installert.

[Endre D]

Nå skal blokka stå og herde i et døgn. Da vil primeren være steinhard og klar for å bli overlakkert med farge.

Hva fargen angår har jeg tatt endelig beslutning på hva den skal sprøytes med. Det blir Hammerite aluminiumsfarge på blokka.
Denne har en veldig fin sølv metallik-aktig utførelse som kan bli ganske "lekkert" på blokka. Da vil også dynamo, dynamofot og innsug  bli lakkert i eksakt samme farge.

Fordelen med lakkeringen av blokka er å skape et galvanisk skille mellom blokka og luftfuktigheten. Dette hindrer galvanisk korrosjon og at overflaten av aluminiumslegeringen oksiderer. Med aluminiumsfargen var intensjonen at blokka skal se noen lunde "normal" ut og samtidig ha en jevn og fin farge rund baut som ikke vil endre seg over tid. Samme gjelder for dynamo, dynamofot og innsug. Innsugene er spessielt viktig å få lakkert da planen er å få sveist disse selv av stål, og jeg vil helst ungå at de korroderer vekk første sessongen.

Kjempefin tråd du har her
Men jeg lurer på en ting;
Har lakkering, eller i denne forbindelse mer "forsegling", av blokka noen konsekvenser for varmeavledning?

[tmbryhn]

Da har dere fått en illustrasjon på dette med kontrollmåling av blokkas lagerbukker. Håper dette var illustrativt nok og forståelig for de fleste. Bare å stille relevante spørsmål underveis i tråden hvis det er ønskelig.

Nå har jeg også bestillt deler for rundt 10.000 kr fra USA. Blir som julekvelden å pakke opp! Jeg vil legge ut en liste over/bilde av alle godsakene som skal inn i denne motoren når jeg har fått samlet de fleste delene som skal brukes.
Fikk en bra deal på noen 36mm Dell'Orto-gassere fra Spania. Fant dem på eBay for en ukes tid siden for 1640 kr. inkl. frakt. De så strøkne ut og angivelig var de i bra stand ifølge selgeren.
Har også skaffet AA Performance syl.-sett igjennom eBay (nye). Disse er av "slipper skirt"-typen. Det betyr bla. redusert vekt, så det blir spennende å teste ut.

Fremover blir det å maskinere blokk/topper og starte portinga av toppene. Innsug må også sveises.
Denne uken vil det ikke skje noe før til helgen da jeg har eksamen på torsdag og fredag.

Stay tuned!

Slenger inn en liten oppdatering på kontrollmåling av VeiWa. Har besluttet at denne skal brukes i denne motoren så sant den går igjennom kontrollmålingsrunden. Her skal det måles for OVALITET i veivas rammelagerjournaler.

Den enkleste måten ervå legge veiva i blokka sammen med lagerne slik at veiva kan rotere fritt. Jeg sjekker kun de store lagerjournalene. Det mindre lageret i bakkant ved reimskiva agnirerer jeg for denne gang.

Til dette bruker jeg et måleur m. magnetfot som jeg fester på en stålplate jeg vanligvis bruker til å måle vendehøyde med.



Her ser dere hvordan jeg setter opp "måleriggen" min. Så gjelder å få måleuret stående 90 grader rett ned på lagerjournalen. Måleuret nuller jeg ut når det står nedpå veiva og har kontakt. Så er det bare å begynne å rotere sakte. Merk deg startposisjonen til veiva før du begynner å rotere slik at du kan se når veiva har rotert 360 grader. Ovaliteten må leses av under selve roteringen.



Her var det 15/1000mm ovalitet, eller 0,015mm om du vil. Slitegrensen til VW sier at maks 0,03mm er tillatt, så her er det mer å gå på.
Dette resultatet var å se på de to andre store lagerjournalene også. Dette indikerer en jevn slitasje, hvilket er et godt tegn etter min mening.

[tmbryhn]

Et interessant aspekt der Endre. Jeg vil ikke tro at varmen blir noe særlig dårligere avledet. Jeg skylder på de lakkerte syl.-foringene dine på Cheap'O-prosjektet! Hehe. Aluminiumslegeringen i seg selv har jo veldig gode varmeledende egenskaper, men dette går vel mer på den interkrystalinske delen av materialet (kornstrukturen inne i materialet). Blir spennende å se om det blir noe kritisk forskjell.
I kraft av at det heller ikke er noe direkte luftsirkulasjon rundt akkurat selve blokka, så føler jeg at lakken ikke vil ødelegge luftstrøm i så måte.

Jeg har også hørt om flere blokker som har blitt lakkert, både på luftkjøltfronten og på den "andre fronten" uten at dette skal ha gitt noen problemer. Vi får se om lakken holder seg eller om den fliser seg av med tiden. Jeg har troen på den Epoxy-primeren for flybruk i alle fall.

[Endre D]

Et interessant aspekt der Endre. Jeg vil ikke tro at varmen blir noe særlig dårligere avledet. Jeg skylder på de lakkerte syl.-foringene dine på Cheap'O-prosjektet! Hehe. Aluminiumslegeringen i seg selv har jo veldig gode varmeledende egenskaper, men dette går vel mer på den interkrystalinske delen av materialet (kornstrukturen inne i materialet). Blir spennende å se om det blir noe kritisk forskjell.
I kraft av at det heller ikke er noe direkte luftsirkulasjon rundt akkurat selve blokka, så føler jeg at lakken ikke vil ødelegge luftstrøm i så måte.

Jeg har også hørt om flere blokker som har blitt lakkert, både på luftkjøltfronten og på den "andre fronten" uten at dette skal ha gitt noen problemer. Vi får se om lakken holder seg eller om den fliser seg av med tiden. Jeg har troen på den Epoxy-primeren for flybruk i alle fall.

Ja det blir spennede å se . Sylindrene som jeg lakkerte har jo kjøleribber, samt at de er i et annet metall som ruster uten behandling. Magnesiumslegeringen i blokka virker noe mer "porøs", og det er det som får meg til å lure på om den "svetter" varme på noen måte - men nå kan jeg ingenverdensting om metallegeringer heller da..
Kjør på videre!

[tmbryhn]

Ja, det er sant, men lakken kan kanskje ha en liten isolerende effekt. Var det jeg tenkte på. Blir spennende å se når det hele skal isammen ja. Ja, du sier  noe med "svetteeffekten". Det skal ikke jeg si noe sikkert på.

Det har forresten kommet visse vibber om at denne tråden kanskje kan bli en sticky? Får være opp til moderator.

[tmbryhn]

Ville få alt av kjøleblekk ut av verden denne helga. Kjøleblekket ble sandblåst forrige helg som dere sikkert har fått med dere tidligere i tråden. Deretter ble det grunnet, men frem til helgen hadde jeg ikke tid til å fortsette med arbeidet pga. to eksamener og intensive skoledager her på Kjevik.

Det har gått mye tid med til sparkling av viftehuset osv. da det var MYE porer etter rustangrepene.
Her kommer i alle fall en runde med litt sparkling, fylling, grunning og til slutt lakkering av det nesten komplette kjøleblekksettet (blekket som skiller mellom øvre og nedre del av motorrom mangler foreløpig. Skrik ut hvis noen i nærheten har et for salg!)

Dere som følger med på tråden lurer kanskje på når jeg skal begynne den virkelige byggingen? Slapp av, det kommer etter hvert!
Jeg tar det kjedelige først, så slipper jeg å slurve med denne biten når long-block-en står ferdig sammensatt og skriker etter å bli straffa i bilen!
Håper delene kommer fra USA til uka.

[tmbryhn]

Slik så altså alt blekket ut etter sandblåsing og to strøk med Epoxy-primer. Dette blekket vil mest sannsynlig aldri ruste igjen etter den behandlingen det får nå, hehe.

[tmbryhn]

Grunning ble lagt på før alt annet for å stenge ute det korrosive miljøet vi finner i atmosfæren vår. Ved mer enn 55% relativ luftfuktighet, så vil stål ruste i friluft. Grunningen er for å stenge fukten ute og dermed hindre en galvanisk korrosjon som f.eks. rustangrep når fukt er til stede. Derfor var dette høyt prioritert rett etter sandblåsingen var utført.

Grunningen avslører alle feil da en får en jevn og lik farge over hele objektet en har behandlet. Når grunningen ble lagt på kunne en lett se porene etter korrosjonen som hadde funnet sted. Her må sparkling til for å rette opp dette!

[tmbryhn]

Ved så små porer i overflaten er det to måter å fikse dette på. Enten fylle med en filler og deretter våtslipe (kommer tilbake til dette), ellers kan en gjøre det jeg valgte å gjøre med viftehuset, nemlig bruke en finsparkel til å fylle porene med.

Jeg bruker finsparkel fra Presto. Denne har jeg god erfaring med fra flere sparklingsjobber (gjelder også den noe grovere sparkelen for større skader). Finsparkelen er såpass fin i strukturen at den ikke etterlater bobler av luft i seg. Når en sliper den ned kan en derfor lakkere/grunne rett over den uten videre arbeid.

Bland små porsjoner av gangen. Det er utrolig hvor mye en liten klump av denne guffa dekker. Husk at vi kun er på jakt etter å tette små porer med denne, ikke bygge opp etter bulker osv. Når du skal sparkle porene bør du ha en grei fleksibel sparkelspade. Legg litt sparkel på tuppen og trekk så over overflaten med porene i. Da vil denne legge seg nedi og holde seg der. Kjør flere omganger kombinert med sparkling og sliping. Det er vanskelig å få alt perfekt etter første sparklingsrunde.

Husk: Kun TØRRSLIPING av sparkel! Sparkelen vil trekke til seg vann. fra 80-120-papir er OK etter min mening, men dette finnes det sikkert tusen delte meninger om. Grovhet kan velges alt ettersom om du vil sitte hele dagen eller jobbe så effektivt som mulig. Noen ganger kan det bli "spots" med mye sparkel. Der kan det være greit å dra på med litt grovt papir bare for å komme ned til det planet en skal jobbe på.

[tmbryhn]

Her ser dere blekket som sitter bak reimskiva. Her var det også mye porer etter rustangrep som bildet viser. Her følte jeg det var greiere å bruke en filler som kunne våtslipes. Jeg hadde noen bokser stående med litt Biltema-primer. Denne hadde jeg aldri prøvd før, men det stod på boksen at den hadde fyllende egenskaper. Første jeg gjorde var å kaste dysa som stod på LANGT vekk! De originale dysene er helt sjanseløse å lakkere med. På med rød "proff-dyse", så blei dette litt enklere å jobbe med...

Denne var faktisk helt super å bruke. Måtte dog kjøre på med en del strøk for å få opp volumet litt på overlfaten slik at jeg hadde noe å slipe på. Jeg kjører flere tynne strøk med ventetid imellom (5-minutters tid) for at laget skal bli støvtørt.

På bildet med filleren ser det ikkeno bedre ut, men poenget er at når jeg starter å slipe ned dette igjen, så vil porene være fyllt når jeg kommer ned til den oppprinnelige Epoxy-grunninga.