VWNorge

OK. Litt nerdy bilfilosofisk tenking.
Hva er det som gjør at du tenker at bilen din har sjel?
Grunnen til spørsmålet, er at jeg er desverre er litt i posisjon til å trekke fra eller legge til "sjel"
og det hadde vært lærerikt med litt guiding.  Jeg restaurerer og/eller bygger om etter kundens ønske, og dermed i litt stilling til å leke "gud" når det
kommer til å ødelegge eller skape sjel i en bil. Hva legger du vekt på? En godt eventyr om historien om bilen, eller egen opplevelse av
følelsesmessig utseende på bilen?

Eg synes det er litt vanskeleg å kjøpe/forstå ein bil med påstått "sjel".

For meg kjem sjela etterkvart som bilen blir "min" og eg set mitt preg på den. Slik sett blir det vel eg som legg litt av sjela mi i bilen.....difor litt vanskeleg å overta for andre. Dei må legge litt av si eiga sjel i den. Historikk, tidligare eigarar osv. er jo av stor interesse for mange, men ikkje for meg. Dette vil difor ikkje gje bilen sjel slik eg ser det. Eigne erfaringar med ein bil, både positive og negative, kan derimot føre til at bilen får "sjel" (for meg). Igjen vanskeleg å overføre/"selje" til andre.

"Sjela" til bilen speilar vel eigentleg eigaren sine interesser i forhold til stil/utstyr osv. Særpreg er vel eit meir dekkande ord, eller blir det noko anna?

Einaste bilar eg har hatt med "sjel" har vore produsert andre stadar enn i Tyskland......vil vel heller sei dei levde sitt eige liv ;). Men ein kunne jo begynne å lure av og til. ;D

Å kjøpe "ferdig" bil, har som regel vore ein liten nedtur. Eller ei kortvarig glede. Det tek ikkje lang tid før det kriblar etter å forandre på ting! Originalt er difor ikkje noko for meg, og blir i mine auge "sjel-laust" og kjedelig. Men eg forstår godt dei som ikkje ser det slik. Godt me er forskjellige!

Interessant spørsmål! :)

Bilen min har "sjel" den har bl.a tagrind og har noen gamle saker i bilen. Det gir en persolig gammel bil. ;D. "sjel" kan betegnes som hva du vil. Broren min har bygget en rattlooker, og den har en annen farge  enn karosseriet. og den er blitt pensel malt. Den har jo da sin egen identitet. Så alle folkevogner har "sjel" Men hør også på andre.  ;)

Jeg legger ikke så mye vekt på bilens utseende, som selve kjøreopplevelsen. Var det ikke Porsche som snakket om Fahrvergnügen, dvs kjøreglede?

Jeg vokste opp med Boble, og da jeg satte meg inn i min egen Boble for første gang, var det som å komme hjem. Den følelsen har bare fortsatt i 7 år og 50 000 km senere.

Fikk min første boble en 1974 1300S i 1989 når jeg (og bilen) bare var 15 år gamle. Hun dama som solgte bilen hadde døpt den Oscar og det fulgte med en egen kassett med "mixed songs" som bilen likte å høre på. Jeg fikk med eget brev med adopsjonskontrakt der hun hadde skrevet at jeg måtte la Oscar få høre favorittmusikken sin minst en gang i uka.

Om dama var totalt lost vet jeg ikke men jeg må vel anta det. Bilen hadde i alle fall ifølge hun ganske så mye sjel.

Jeg kasta både kasetten, kasettspilleren og adopsjonspapirene og fikset bilen opp slik jeg ville ha den. Jeg så aldri noe sjel i bilen og har aldri gjort det i andre biler jeg har hatt siden heller...

hvis jeg skulle kommetil å spørre deg om du vil sveise opp og reparere rusta på caben min... kan jeg bestille med eller uten sjel da??


Alien

Det som for meg gir bilen sjel er de opplevelsene jeg har med den, og da spesielt de opplevelsene som "personifiserer" bilen. En av mine tidligere biler ville ikke starte etter at den var vitne til at jeg skrudde på bilen til ei venninne. Hadde aldri noe problem med å starte før eller etter denne episoden. Sjalusi? Er det bare jeg som er gal nok til å snakke med bilen min, og takke den for alle gode opplevelser vi har sammen?

D

 ;D ;D ;D

Det er det som er det interessante spørsmålet........ Hvor mye sjel vil du ha?

Akkurat så mye at folk blir intresert i bilen, men ikke mere enn at jeg kan gjøre som jeg vil med den.... felger, senking, motor, ratt, instrumenter osv :) :) :)

morsom debatt :) :) :)

Da er det jo bare å finne på rette historien og begynne å plante den så får bilen den sjela den "fortjener" :-)

Ja finne på en god historie for å plassere bilen i historiebøkene... er en kjempeløsning...  ::)

Jeg legger sjela mi ned i turboroadster prosjektet mitt, og regner med å bli sjelefrender (eller fiender?) innen jeg er ferdig. Tenkte noen minutter på å selge Lydia,(FV) for å finansiere det nye prosjektet, men det gjorde for vondt å tenke på.. slår ikke opp med ei dame du er glad i vettu...

så lenge man har rett navn er det enkelt

Det med å finne på historien, for å kunne forklare ideen, og skapergleden din, er bra og morro...

men å finne på historie for å prøve skape no ekstra, uten å fortelle at historien er oppspinn blir vel bare dumt... spesielt når oppspinnet kommer for en dag......





Alien

Alle mine luftkjølte har hatt sjel. Sansynligvis bare jeg som vet om det Men alle er jenter og har forskjellige nykker (akkurat som i virkelige verden) Noen må trues litt (trusel om hoggern neste når hun ikke vil starte og vips så går det rundt) Noen liker ikke regn og andre trives best om vinteren ?
Hun jeg kjøpte siste bobla mi av trodde i hvertfall at bilen hennes hadde sjel og ringte 2 dager etter og gråt og angret på at hun hadde solgt, måtte love å selge tilbake til henne om jeg skulle selge.
Men de nye bilene mine har ikke sjel, de er bruksgjenstander :)

Hmmm. Nei man får seg heller ei til ;)

Jeg har en gammal panel som har gått som arbeidsbil hos Oslo Lysverker i over 10 år. Få biler har det blitt sittet så mye i setene på som denne bilen antakelig. Svette gubberæver på svart skaitrekk, dag ut og dag inn med kaffetermosen i fanget. Flere liter kroppsvæske over mange år.... Det ville vært veldig enkelt å rive av dette skaitrekket å hive det i søpla. Men allikevel har dette sprukne skaitrekket fullt av rævsvette sjel, og det ville for meg bli feil å bytte det ut. Så for min del trenger ikke historien være gullkantet for at noe skal ha sjel. Men om bilen hadde tjenestegjort som russebil siste økta før den ble satt bort, og setene trekt opp i pelstrekk for deretter å bli spydd ned. Ja, da kanskje trekkene hadde gått i søpla. Jeg tror svaret på TT sitt spørsmål ligger i hver enkelt persons indre oppfatning om hvor grensa mellom bevaringsverdi sjel og galskap ligger. Min erfaring er at dette er SVÆRT ulikt fra person til person. Jo nærmere grensa ligger opp mot galskap, jo flere referansedetaljer blir spart til neste generasjon  ;) Lenge leve de gale  :D    

Sjel følger eier vil jeg si ... selv om den henger igjen i bilen etterpå, så mener jeg det er eieren som utløser den.

Nå er det vel flere her som har skrevet at sjel er en personlig oppfatning, men så enkelt er det ikke.
En sjel skapes, bygges, vedlikeholdes og settes i stand av en persons smak og underbevissthet.

Det finnes flere stykker her i Norge som "bygger" biler med skjel, en av de som bør trekkes i så måte er herr Rui.
Han har bygget inn sjel i det meste han har laget, og bilene blir mer enn summen av delene.

Men det finnes folk som ikke ser sjel om den skulle treffe dem i hodet, men det er vel ikke for denne tråden er til?
Samme folk kan utslette en sjel med en liten handlerunde på Cip1, og være svært fornøyd etter hva jeg forstår.

Det er avgjørende for sjelen at den som ser på bilen har kunnskap, slik at du kan fortolke de små hintene bilen gir om sitt opphav, da oppstår sjelen i ditt hode uten at eier behøver jobbe noe for det.
Her kan man nevne bilen til Rocket Racing, eller Giha'n til herr Langseth, hvor den første juger så det renner av den, og den andre prøver å skjule hvor ekte den er med GTI pisk. (Snakker om bilene ikke eierne)
Jeg fant ennå et eksempel på bil som viser sjelen... kanskje direkte til underbevisstheten på noen, men noen kan sette fingeren på det også.
http://www.vwnorge.no/index.php/topic,23397.msg235582.html#msg235582 (http://www.vwnorge.no/index.php/topic,23397.msg235582.html#msg235582)

Se bare på stavkirkene våre...  de HAR sjel, en rullestol anpasset 100% versjon i glassfiber har det ikke... look's is nothing. Disney World.

Med fare for å bli fullstendig nerdete - la oss operasjonalisere hva en sjel ER før vi diskuterer om bilene har det eller ikke. "Selvbevisst", "grunnlag for bevissthet", "udødelig" er alle nøkkelord som delvis kan beskrive hva en sjel kan være. Så vidt jeg vet har vel ingen folkevogner noen av disse egenskapene, kanskje med unntak av udødelig, -ref: ingen vet hvor gammel en folkevogn kan bli.....

Tar man derimot utgangspunkt i Aristoteles sin utvidede sekkebetegnelse for sjel, (eks planter har vegetativ sjel og dyr har senorisk og motorisk sjel) kan man kanskje foreta en ekstrem tolkning og si at folkevogner har motorisk sjel, men ikke sensorisk. En heis, eller bil med ryggekamera kan man kanskje argumetere for at har både sensorisk og motorisk sjel ,sett ut i fra et utvidet aristotelisk perspektiv da.. ::)


Ahhhh. Det fine med humaniorafagene er at ingenting er rett eller galt. Alt dreier seg bare om tokning og perspektiver :-*

 
Sakset fra Wiki:
En sjel, vanligvis omtalt i bestemt form, som sjelen, er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst eterisk substans som er unikt for hvert vesen. Det tenkes ofte at sjelen gir grunnlag for bevissthet, og den betraktes av mange som udødelig.

Sjelen inkluderer vanligvis i metafysisk filosofisk teori både det tenkende "jeg" og personligheten som er resultat av slik tenkning og kan derfor betraktes som en selvstendig enhet som kan fri seg fra den fysiske kroppen. Den fysiske kropp betraktes som ledningsnett og "datamaskin" som kan utføre automatiske oppgaver gitt av sjelen i en slik teori.

Aristoteles hadde en utvidet "sekkebetegnelse" for sjel og hevdet at plantene har en vegetativ sjel, de kan ta opp næring, dyr har i tillegg en sensorisk og motorisk sjel, de kan sanse og røre på seg, mens menneskene i tillegg har en fornuftig sjel. Med sjel menes da den formale årsaken til en levende organisme.

Lest ett eller annet sted (og fritt oversatt)
"Gammle biler har kanskje ikke sjel, men de hjelper oss eierne å ha det"

Eksempel: Etter min mening skurrer det litt hvis man fjerner absolutt alt som gjør at bilen faktisk ser 50-60 år gammel ut. Tenker at selv om man totalrestaurerer eller bygger opp igjen noe så er det alltid hyggelig å se de som klarer å holde seg unna å restaurere absolutt alt. Ratt, originalt interiør osv er gode eksempler på dette.

Dette er det seriøse av mine to innlegg i denne tråden - hvis det skulle herske noen tvil om det :)

Jo mer jeg vet om en bils historie, om hva den har ”opplevd”, hvilke eiere den har hatt og historier rundt den – jo mer ”sjel” får den for meg. Ikke det at jeg tillegger den noe egenbevissthet, men for meg blir den mer interessant fordi jeg vet mer om hva som har skjedd. Det er litt som å gå på et museum eller en gammel gresk ruinby – opplevelsene blir sterkere og mer minneverdig når du har en guide som forteller deg mer av dagliglivet og historien rundt.

En annen tilnærming er å finne ut hva som er rett/”tidsriktig” eller hva som kunne ha vært gjort med en bil innenfor et gitt tidsrom. Og så bygge en slik. Blir ikke noe mindre morsomt av den grunn – du kan likevel fortelle om hva som ble gjort ”back in the day”, hvilke historier som finnes og hvilke personer som satte sine navn i bøkene…og hva som kunne ha vært..

Den tredje tilnærmingen er jo å bygge bilen akkurat slik du vil ha den, gi f*** og si at dette er ditt bidrag til bilens historie/"sjel"….

Jeg har prøvd alle tre…..den siste metoden med min første boble….nå interesserer jeg meg mest for de to første…..

Om en bil har sjel eller ikke tror jeg er avhengig av opplevelser man har hatt med bilen. Selv om patina og gammellukt er å foretrekke tror jeg ikke det er kun det som gir bilen sjel.

Husker godt ovalen jeg og fattern henta i trøndelag... Den var lakkert i en grusom farge (scania engine green), full med sparkel, øyelokk med loovers er ille nok i seg selv men disse var festa med silikon og lyspærene med gummistrikk, stapp full med jordbær baum og en halvgod 1600 som gikk av og til.

Selv om bilen hadde alle disse "feilene" opplevde jeg mye kult med den bilen. Når 1600'n med trompeteksos først gikk hadde vi det drit arti, og jordbærlukta som satt igjen etter baumene ble alltid en påmindelse om turen fra trøndelag til molde (min første langtur i luftkjølt).

Den bilen hadde definitivt sjel selv om den var støgg!

Jeg sitter med en veeeeldig gammel bil av sitt slag, komplett med noget rufsete i dører og kanaler. Lakken er så som så - interiøret likedan - den er blitt slik den er gjennom mange års trofast bruk og nyttetjeneste.

Jeg vil si at den mister all sin sjarm og sjel i det øyeblikkes den rives ned og restaureres - da er det bare en vanlig bil som ikke har noen historie å fortelle. Samtidig er bilen så unik at den fortjener å "fixes på" - spm er da: Skal man ta det som pr nå er et must og bruke den slik den er - eller skal man rive den ned og anonymisere den - frata den sin personlighet - særegenhet?

 Kanskje man diskutere om at sjel egentlig er et feil ord å bruke på en bil? 
Jeg tror de fleste definisjoner nevner at det må være noen form for liv eller ånder involvert skal man kunne bruke betegnelsen sjel.
Og de fleste hevder vel neppe at bilen har liv i normal forstand.
En del nevner også spor av historien som sjel. Betyr det at de mener menneskene som har brukt bilen har lagt igjen
litt av sjelen sin der? De har lagt igjen mye DNA spor helt sikkert, og rumpesvette og mugglukt og sneiper i askebegeret går vel under den
kategorien. Det er helt klart bevis på liv. Men utsletter man all historie hvis man kaster ut dette? Jeg tror kanskje det bare er
en rengjøring. Å vaske sjelen ren for smuss og klar for nye utfordringer. Sett din egen rompesvette i ferske setetrekk, så går det fort
nok sjel i dem igjen.

Godfølelsen velger jeg å kalle den utstråling enkelte biler har. For det er ikke tvil om at enkelte biler nesten kan gi deg forelsket symptomer hvis
alle preferanser klaffer. Men det er subjektivt hva man klikker på, og hvem skal være herre over å sette regler om hva som er rett og gal "sjel" i bilen?
Ikke jeg, derfor må kundene få bestemme individuellt. (Ikke til enhver pris selfølgelig, man kan ikke gjøre noe man er personlig helt imot)
Ok, nok smalsynt bilfilosofi fra meg, hva mener herrene?

Tror ikke at en bil har skjel, men eier kan sikkert føle det slik.
Det er vel bedre å si at en "legger sjela si" i en bil, og den følelsen en får for den.

En annen ting er at en bil blir/er historisk, og da blir det vanskeligere/dyrere
for eier å gjøre eventulle utbedringer/reparasjoner på bilen. Da ender en opp
med en bil en helst ikke skal gjøre noe annet med enn å vedlikeholde.
Dette gjelder vel for både orginale og ombygde/oppgraderte biler.
Eller er det slik at de ombygde/oppgraderte har en bedre historie?

Kudos til deg TT som ikke bare blindt utfører kundeønske om dette bryter totalt med dine prinsipper og meninger, mange hadde nok bare sett kronene oppi dette - men kanskje smaken i munnen ikke er så god når varen da leveres.

Jeg mener personlig at det skal "rengjøres" som du sier, jeg tenkte mer på ny lakk, nytt interiør - dvs tilbakeføre en bil til nybilstand. Jeg var på Tyrigrava på søndag, en av bilene som var der hadde det feteste dashbordet jeg har sett - og slik har det nok vært siden tidlig - starten av bilens liv. Eier har gjort en del med bilen - men ikke rørt dashen - og da mener jeg ikke rørt. Der satt det mye rare, gromme greier...

(http://vw2you.com/blogg/wp-content/gallery/vw-til-1000-2010/vw_tusen_2010_073.jpg)

Hadde restaurert den bilen og lakket og pusset - hadde ikke gitt meg noe - og jeg er langt ifra en rat-look mann, men den bilen hadde definitivt noe med seg akkurat på grunn av det dashbordet. I mitt tilfelle er bilen en oktober Karmann Ghia 55, en av verdens eldste kjente nålevende eksemplarer. Klart det hadde vært hyggelig med en dønn strøken slik - hadde jeg blitt lykkerligere, hadde det gitt meg noe mer enn det å få tatt kanaler og bunn av dører ++ - neppe.

Taktrekket i stoff er der, likedan i hanskerom, setene er trukket med sin skai og i "grei stand". Alle Securit ruter med stor skrift er der - dog med riper og alskens rart. Motor sitter der og ble startet her om dagen faktisk, til og med de 4 originale Lemmertz pynteringene merket 3/55 er der, men de er da godt bulka og ripete....

Jeg vet den dagen man starter restaureringen på en slik bil så er det år og måneder med vill jakt på svindyre, sjeldne greier og noenganger må man svelge reprodeler og. Så spm du stiller er interessant - siden jeg har hatt MANGE runder med meg selv - men ikke enig ennå.

Til slutt et par bilder fra min egen bil, jeg tenker spesielt på noe JHU har hatt i profilen sin: "Shine can never replace attitude", kanskje jeg blander kortene og misser poenget du egentlig er ute etter TT - men jeg mener kanskje utstråling er et bedre ord enn sjel :)

(http://www.kglowlightregistry.com/images/listing_photos/257_karmann_ghia_55_interior1.jpg)
(http://www.kglowlightregistry.com/images/listing_photos/257_55ghia_interior.jpg)
(http://www.kglowlightregistry.com/images/listing_photos/257_55karmannghia014.jpg)
(http://www.kglowlightregistry.com/images/listing_photos/257_karmann_ghia_55005.jpg)

mye av sjela sitter i snuta  på den ghian der Tom rally.. med den alfa grillen og det gamle org skiltet...
hvis man snakker om sjel,forelskelse eller ta vare på ting.. kan man vel  i sånne tilfeller som eks ghian du er i besittelse av, heller ikke plukke av ting for å personifisere bilen... sjela, eller..  "ta vare på som den er" holdningen må man være bevist , og følge fult ut.. hvis ikke mister bilen noe av det den er/var, å da er man vel tilbake til det med å ha en god historie... som man justerer for å få bilen til å bli noe du vil ha, og ikke en bil som har vært...

vanskelig herre.... ska stopp no mens æ ennå skjønne kor æ sjøl vil...


Alien

God historie er i dette tilfelle mopedbil VS Ghia, men det er en annen historie :D Bilen ble tollet inn i 59, og hadde da ikke denne fronten, men som du sier, kan man bare spise litt kake - er det hele kaka eller kan man tilpasse? Jeg vet hva jeg mener om den fronten kan man si ....

Når vi snakker om sjel er det lite som slår Furnesrotta ja!

Hadde jeg hatt ghian din (som jeg ikke hadde hatt noe imot) hadde jeg bevart den akkurat som den er (bortsett fra å senke såklart, men det er ikke poenget her). Alfa grillen er jo ikke akkurat lækker, men sattan så kul alikevell! Setetrekkene er vel ikke akkurat det jeg ville ha kjøpt til en bil, men de må for all del ikke tas ut av den bilen! Tonnevis med sjarm på biler modifisert på 50-60-tallet :)

Enig mye av dette. Rett eller gal "sjel" eksisterer ikke. En hver må selv bestemme. Godfølelsen eller forelskelse er bedre ord på det vi snakker om fremfor sjel.

Synes JHU sa det veldig godt i en annen tråd her: Når bilen blir noe mer enn summen av alle delene...
For min del forsvinner godfølelsen og mer-enn-summen-av-alle-delene-følelsen hvis alt "historisk sus" er borte fra bilen. Kanskje det er årsaken til at jeg knapt har noen bilder av en helt überstrøken bil i noe album...

Denne er et godt eksempel på noe jeg egentlig burde synes er helt fantastisk. Allikevel er det noe ved den som gjør at jeg ikke hopper helt i taket. Tror den rett og slett er FOR strøken, kombinert med noen få kardinalfeil utført under restaureringen(montering av bakruta, dørtrekk-sømmene):
http://www.thesamba.com/vw/classifieds/detail.php?id=920665  

I hussalg sammenheng blir "sjel" brukt for å få gammal dritt til å høres bedre ut for å øke verdien :-)

første gang jeg så bobla mi, var det kjærlighet ved første blikk, og etter første date, altså kjøretur var jeg solgt, jeg mener at sjel er noe alle gamle biler har, det er veldig stor forskjell å sette seg i en ny passat å en gammel boble fra 50 tallet, hadde jeg bestemt her i huset og ikke hadde en liten sønn jeg må tenke litt på når jeg har han med i trafikken, så hadde jeg kjørt boble året rundt. en ny bil er ikke noe glede å kjøre med, men en gammel bil er herlig å kjøre med selv om comforten ikke alltid er like bra. å bobla mi har så absolutt sjel.samme hva andre syns om den saken.

Amen til det.

Min Chrysler Stratus 2000 modell står ubrukt med sine oppvarmede skinnseter, og all annen luksus. Den blir kun brukt for å transportere prinsessen på 14, som trenger ca. 2 år til for å forstå at boble er kuult. Jeg fryder meg hemningsløst når fruen har glemt å kjøpe gjær (til pizza...) og spør om jeg vil ta en ekstra tur til fastlandet for å handle.

Bilens sjel blir til gjennom øynene til den som ser og opplever den.

Min påstand er at en som har øyne for kun Ford ikke vil se noen sjel i en VW. Og motsatt. Man kan selvsagt se sjelen i ulike biler, men det er avhengig av den som ser. Bygger man en bil som mange liker, vil man kanskje kunne si at den har mye sjel. Noen vil si at en bil har mye sjel hvis den måten den er bygget på føles riktig. Men igjen, det er den som ser som føler dette.
Jeg har ingenting til overs for Citroën og greier ikke å se noe sjel i det hele tatt i en 2CV selv om veldig mange andre gjør det.

Hvis man legger ned mye energi i en bil og får den slik en har forestilt seg i hodet, og liker resultatet, vil den ha mye sjel for eieren.
Hvis mange andre også liker det resultatet vil bilen ha mye sjel for de også, men for andre er det bare en bil...

Men du burde fjerne den treklossen TomR  ...ellers blir sjela borte helt pluttselig..... ;D  ;D  ;D

Sjel er et tullete ord egentlig... men i mangel av et bedre ord på hva det er som vekker følelser i deg så får vi bruke det.

I tv programmet "rides" som gikk på Discovery var det et et program om byggingen av en Ford/Shelby prototype som skulle vises på Pebble Beach.
Bilen var avgjort moderne i snittet men lignet mye på en AC Cobra Coupe, når bilen var ferdig kom Ford's design sjef med noen visdomsord.

Han sa at en bil skal fortelle en historie, og han mente det fantes to typer historier, enten skulle bilen fortelle en historie du aldri har hørt før (dvs noe HELT nytt), eller som tilfelle var med den bilen de bygget i programmet, en historie alle bilentusiaster har hørt en versjon av før(som de alt har gode minner fra).

Dette er selvfølgelig ikke helt overførbart til VW verdenen... kanskje spesielt ikke det om å fortelle den NYE historien... mange prøver men tryner fatalt. Å fortelle noe gammelt på en ny måte synes jeg er lokkende, og det er de bilene jeg får mest glede av selv.

Jeg lurte fært på hva type sjel han hær hadde jeg da :D
Han burde vært på Kællook skolen i Vestfold ;D
Var han helt Kjell ???

Personlig synes jeg alle gamle biler har sjel. Biler som ble laget av stål på den tiden da ikke alle biler var like. Biler som faktisk ser ut som biler, og som må kjøres, og ikke kjører seg selv med alt mulig av hjelpeutstyr. Det er biler med pene linjer, og som er deilig å hvile øynene på. I dag lages det bare kjedelige biler fulle av plastikk, og elektronikk som om få år kommer til å ødelegge hverdagen til eierne sine. Og ingen av dagens biler kan kalles pene eller tøffe, jeg kan strekke meg til at noen er mindre stygge. Og hvor er lyden? En bil med sjel skal også høres. Gromlyden er borte. Konklusjonen er vel at jeg er født for sent.

der traff du spikærn i nøtta lowlife, jeg er helt enig med alt som ble skrevet her, og jeg er også desverre født alt for seint. ;D