VWNorge

Sitt å kokkelurar igjen ::)

har sett på denne senkespinelden til wagen west: http://www.wagenswest.com/partstore/index.php/bus-front-suspension/1955-67-bus-frontend/1955-67-welded-dropped-spindles.html

Er det nokon som har hatt hudkontakt med sånne og sett korleis dei er laga? Ser for meg ut til att dei har saga av sjølve spindel pikken og so har dei slipt vekk restane av den. Da eg lurar på er korleis dei har festa den spindelpikken igjen? Eg går ut ifrå att den ikkje er heilsveist rundt, for då vert det vel plassmangel og umuleg å montera ting. Stemmer det då kanskje att dei har eit hol i den plato som dei har sveist spindelpikken fast i og so sveist den plato fast i resten av spindelen??

ser jo ut som det er gjort det samme som jeg har gjort.

No ser eg ikkje heilt godt kva du har gjort...men ser da ut som du har saga av spindelen på langs, flytta den ned og sveist på ny innfesting til kalipper?

edit

Eg har absolutt ingen planar om å starta opp noko miniproduksjon av desse for vidaresalg, men derimot so vil eg laga meg eit sett med hevespindlar til ein dobbelkabinar 77 og det vil vel då verta da motsatta av den martin lag ut bilde av + noko forsterkingar i tilleg då. Vist det er 30års sveise erfaring som skal til so får eg berre bossen på jobben til å sveisa for meg, der har me og synkronisert røyrtråd apparat og sånt, og ein cm GOD sveis toler jo 1tonn og det vert jo litt sveis rundt ein sånn so det bør i teorien gå bra. Men det må jo lagast ein for for jigg av noko slag. 

Stropp hvordan du vil på hengeren, men for guds skyld la vær å begynn å lag modifiserte forstillingsdeler...!

Dersom sveisen ikkje ryk so er det vel ikkje mykje anna som kan gå galt?
Kanskje eg ikkje burde ha spurd om dette i da heila tatt

Hvis du sveiser disse spindlene slik som de på bildet, og får til en grei sveis, så kan jeg love deg at det aldri vil ryke. Send meg mål av kontaktflatene, og skisser hvor sveisen kommer til å ligge, så kan jeg beregne hvor mye sveisen tåler. Arealet av sveisen blir mange ganger større en arealet av "Spindelpikken", som du kaller den.  Og materialstyrken i sveiseflaten blir tilnærmet like bra.
Sveisede senkespindler er en kjent sak. Det er mange som bruker dette.
Jeg vil spørre dere som spår død og fordervelse; Har dere noe konkret å henvise til? Og hvor tar dere dette med 30års erfaring fra?

Noe som passet i farten.. .

http://met-tech.com/spindle-failure.html

Kort og godt er det folk som jobber hele liv med å forstå hva som skjer, hvordan, og hvorfor. Som så bruker denne lærdommen til å produsere sikkerhetskritiske komponenter. Som det settes meget strenge krav til fra myndigheter etc før man får lov å selge. (Her sniker de aller fleste ettermarkedslevrandører seg unna ved at delene IKKE er tillatt til bruk på offentlig vei, men kun på lukket bane etc...)

Og så har man de som skal lage noe "kult" i heimen... Som vet at en sveis tåler 1 tonn pr cm. Og at man har "tilnærmet" lik styrke i sveiseflaten.
Når du skal regne ut dette Pungar - hvilken utmattingskurve bruker du? Hva er maksimal tillatt spenning i en sveist konstruksjon som dette? Hvordan beregner du skjærspenningene og normalspenningene? Det er ganske så mye du lover når du sier at dette er "good-to-go"...

er det mulig....

TT er en mann du burde høre på, Tistlo

Treng ikkje laga noko debatt ut av detta, det har me stroppetråden til..

Eg siklar på noko form for hevespindlar fordi eg har lyst å behalda litt kjøyreeigenskapar, framfor å kappa å vri forstillongen berre, altso ein kobinasjon av spindlar og forstillings kapp å vri er det eg vil ha

Finst det nokon i verden som lagar heve eller senkespindlar som er godkjente for bruk på offentlege vegar i da heila tatt?? Er det tryggare å kjøpa spindlar frå vagen west`?

Ingen grunn til panikk grelland, eg høyrer når TT snakkar, derfor lurar eg på om nokon då lagar godkjente sånne spindlar

Det fins nok ingen godkjente spindler er jeg redd. Spindlene til WagenWest er laget av 2 sett spindler,det ene er kløyvd i ytterkant og det andre på innsiden,så godset i spindlene er nesten dobbelt så tykt som orginalt. Jeg har disse selv  og har sjekket de flere ganger og de ser like bra ut.
 Enig i at det er lurt å la andre gjøre slikt,men det er ikke umulig å gjøre det meste her selv, å la en proff sveise! ;D

Gode sveisere er flinke til å følge sveiseprosedyrer... Sveiseprosedyrer utvikles mellom konstruktører, metallurger og produksjonsingeniører...

det er rektig, det er en av mange sveisere som har ikke har gjort noe annet i 30 år som har gjort mine. de er faktisk sprekk testet. ;)

tror poenget var at det skal mer til enn en god sveiser... både materialer, design/konstruksjon OG sveis må stemme for at dette skal funke.

Jepp, og bruker man 2 sett så har man nok å sveise i  ;) tror de bygger 1,2 cm, å splitte på midten å skyve ytterdelen opp eller ned er nok ikke å anbefale  8)

Siden vi liker faktabaserte diskusjoner kan jeg jo lime inn et par oppsummeringer i fra noe av pensumet som JTWE baserer seg sine uttalelser på, skrevet av en professor på NTNU. Sveisede konstruksjoner er noe ingeniører har stor respekt for, med god grunn.
Beklager at det er på engelsk, men det er her altså snakk om utmatningsegenskapene. Altså hvor mange vibrasjoner det tåler før det ryker.

The fatigue behavior of welded structures differ from that of machined components in several ways:
•      The fatigue strength can be very low - a fatigue strength reduction of 50 to 90% for a welded
        part as compared with a smoothly machined component is commonly observed
 •   The fatigue strength is independent on the parent material strength.
 •     The fatigue strength is independent of the imposed mean stress (exception: Stress relieved
        welds).

The main reasons for the low fatigue strength of welded joints compared with unwelded components can be summarized as follows, see Figure 1.5:
1. A high local stress at the weld, caused partly by the overall shape of the component, partly by the micro-geometry at the weld toe.
2. A variety of weld defects in the critical region of high stress at the weld toe.
3. High tensile residual stresses due to weld metal shrinkage upon solidification and cooling. Additionally, another type of detrimental residual stresses in welded structures arise from constraints imposed during construction from the use of jigs or forcing members together during fit-up of sub-assemblies in large structures.

Og hvis du er nysgjerrig på mer så er dokumentet på 83 sider. Evt. så kan en jo høre på rådene til JTWE som har fem års utdannelse innen bla dette.

Og forresten så gjelder dette sveising på forstilling også selv om den antakelig ikke opplever like mye krefter og vibrasjoner som en spindel.

M.

her er det brukt 2 spindler. men det beste på dette forumet er å holde kjeft, og ikke skrive noe, får det er alltid noen som skal kritisere men gi gass gutta, det er sånn vi oppretholder dette forumet.

Jeg sa vel heller ikke at det er den beste løsningen,men det er mulig at det holder noen år til da  ;D
   Vi snakker jo her om en bil som har total aksel last foran på 1 tonn, fordelt på to spindler .  Såvidt jeg vet er det vel flere sveiser og slikt andre steder som faktisk er orginalt.
Jeg har jo også senkere i forstillinga, i vognkort på min T2

Jeg ser ikke relevansen i den linken som det henvises til.
Selvfølgelig må riktige sveiseprosedyrer benyttes, men det er da ikke vanskelig.
Jeg er også enig i at forstillingsdeler ikke bør modifiseres uten videre. Og jeg vil ikke anbefale noen å bruke deler som ikke er godkjent.
Men når noen spør om det kommer til å holde, så mener jeg de bør få et ærlig svar.

Den modifikasjonen wagen west gjør på spindlene har så vidt jeg vet ikke ikke sviktet enda.

Jeg har formidlet mitt syn på dette, så nå skal jeg holde kjeft :)

Jeg fikk ikke med meg dette, før jeg låvet å holde kjeft..

Husk å sitere hva jeg sier, og ikke hva andre sier, hvis du retter spørsmålet til meg.
For å beregne skjærspenninger og normalspenninger, så tar man utgangspunkt i værste tenkelige påkjenninger. Deretter regner man ut jmf spenning.
Men dette kan du vel?
(Ser du på konstruksjonen av spindelen, så ser du at skjøten er meget gunstig plassert.)

Et kjapt overslag sier meg at max spenning blir så lav, at det ikke er noe poeng å regne videre ;).

Men det jeg tenkte å gjøre her var å tegne den i SW, og foreta en styrkeberegning enkelt, raskt og presist. :)

Såg ikkje for meg att det gjekk an å dra matematikken so langt inn i ein spindel :)
Eg såg for meg å laga eit sett med prøvekanin-spindlar og so voldta dei for å sjå kva dei toler. Ved å laga ein rigg der spindlane står på kvar sida av ein garasjejekk. altso ei ramma som går under jekken, so opp på sidene der den er festa i spindlane, og deretter med ei røyr som er stappa in på spindelakslingen og over på akslingen på motsatt sida, so jekka til da ryk, og sjå kor da ryk samt kjenna etter kor mykje ein må ta i før da går gale(skulle vert manometer på jekken)
uansett dette er eit slags langtidsprosjekt, bilen er la a a a ngt frå klar endå

Tistlo, Tistlo, Tistlo....

Det er akkurat dette noen av oss prøver å fortelle deg. Dette er ikke å dra matamatikken langt inn i en spindel... Det er fysikk, mekanikk og materialteknologi. Tror du VW og andre bilprodusenter har tusenvis av ingeniører for MORO skyld???? Nei, de har ikke det. Hadde det holdt med garasjejekk og et rør, så hadde de nøyd seg med det.

Vær så snill å ha respekt for at det er livsfarlige mekaniske konstruksjoner vi snakker om her. Ha respekt for de som faktisk har opparbeidet seg kunnskap og erfaringer, og forsøker å fortelle dere unggutta hva som er lurt og hva som man bør holde seg unna. Du har gjort veldige fremskritt og lært deg vanvittig mye om restaurering og ikke minst sveising av rust på kort tid, og det er mange av oss som er veldig imponert over både den bratte lærekurven du har vært gjennom og pågangsmotet ditt, men ikke tro du er verdensmester på alt som har med bil å gjøre av den grunn....

Bare et velmenende råd herfra.

Grelland for president!!!!

Som nevnt før ingen grunn til å laga noko sak ut av detta ::)

Kan ikkje hugsa sist eg sa att bilprodusentar har ingeniørar for morro skyld?? Garasjekk test var tenkt på som ein enkel test for kva som skjer når ein spindel får fleire gongar normal belastning, og tilslutt kor hen den brister..

Men kva med alle desse aftermarket dropspindlar made in usa, china taiwan og da som verre er.....Kor mangen ingeniørar har rekna,testa,kontrolert,målt,etc,etc,etc når dei vart laga?? Ellers takk for råd,ris,ros alt vert tatt til etteretning
ps, fysikk,mekanikk og materialteknologi er matematikk i mine auger..

Artig hvordan folk her har blitt veldig opptatt av hvordan man fester bil på henger men er helt ukritiske til innkorting av forstillinger, sveising av spindler osv..  ::)

Helt enig i at forstillingsdeler ikke er noe alle og enhver bør modifisere og tulle med i garasjen. Men når det er sagt så gjør vi mye annet med disse bilene som heller ikke ingeniørene hadde i tankene når de ble konstruert. Og mye av det de "seriøse" firmaene i utlandet selger er ikke hakket bedre.. Det kappes og sveises spindler der også, riktignok ikke alltid "for highway use"  :D

Har selv laget et sett med slike spindler som jeg stoler blindt på og har kjørt 70.000 med "lokalt" kortet forstilling, men det er jo bare min dumhet og ikke noe jeg anbefaler andre.

Du er så på feil jorde at hadde det ikke dreid seg om kritiske forstillingsdeler så hadde jeg trilla bortover gulvet av latter.
Hva får deg til å tro at en garasjejekk mangedobler den belastningen en spindel opplever av slag, bøy, strekk og last?
Om du jekker istykker en spindel, hva gir det deg? At den tålte ca så mange pump på jekken? Hvordan overfører du erfaringene fra den testen til den virkelige verden?

Karmann for president!!!

Det går da an å svare ordentlig guttær , uten å være nedlatende! Greit at ikke alt er like gjennomtenkt her, men vi har vel alle gjort noen brølere  :D Jeg tror han har skjønt poenget! :o

Wagens west selger også hevespindler  ;)

Det du sier du kan gjøre er en liten del av det å gjøre en fullgod jobb. Et par interessante spørsmål er; hva er verste tenkelige påkjeninger du skal dimensjonere mot? Dimensjonerer du mot deformasjon eller mot styrke/flyt? Hva er materialstyrken du legger inn på grunnmetallet, varmepåvirkede metallet og sveismetallet? Hvor går maksgrensen for materialutnyttelse?  FEM-software har det til felles at dritt inn = dritt ut... Uten å si noe om hvordan du gjør det vel og merke.

Ofte starter man med å FEM-beregne varmepåvirkningen i metallet også for å slippe å sveise så mye før en vet at en i hvertfall har en halvgod løsning... Og nå har man ikke engang begynt på metallurgien. Selv den mest lovende og beste FEM-beregningen kan skytes raskt og enkelt ned ved første materialundersøkelse av den sveiste delen... Og så har man utmatting, hvilket er den vanligste årsaken til feil på maskindeler, og som alle dynamisk belastede deler bør dimensjoneres mot.

Til de som snakker om at fabrikken jo har sveist her og der - det er nettopp det som er hele poenget. Gjør man ting riktig har man et godt utgangspunkt (men selv proffene får seg en skikkelig overraskelse en gang i blant). Grelland sa det ganske så godt.
Gjør man ting halvveis og lemfeldig er sjansen for at det biter en i halen senere ganske så stor...

Som en kuriositet; se på hva som gikk galt med de flymotorene som nettopp gikk i lufta. Det var en liten feilborring,man var ikke helt konsentrisk. Som igjen førte til en utmattingsskade. Resultatet kunne vært et par hundre mennesker som hadde havnet 6fot under

Dette dreier seg om en spindel, ikke om en jetmotor. Du vet like godt som jeg at denne spindelen kommer til og holde.
Trenger ikke velge materialkvalitet for å beregne spenninger. Når spenningene er beregnet kan du sammenligne med spenninger som oppstår i spindelens svakeste punkt. Sammenligne så disse spenningene og evaluer resultatet. (vi må kunne anta at spindelen i utgangspunktet er god nok?)

Det er lett å rope ut om alle mulige problemer. Enkelt å få støtte i litraturen er det også. Men hvis du skal oppnå noe så må du se mulighetene.

edit

Jeg syns du har sagt det bra jeg TT, svaret ditt er ikke på noen måte nedlatende .Seriøse tilbakemeldinger i en skikkelig tone kan aldri bli feil !

Eg skrinlegger dette spindelprosjektet sidan det VIL ta meg med ned i grava. so får eg heller finna ein an måte å heva bilen på.. flytta ned heile forstillingen kanskje..

En klok avgjørelse!  :)

meget godt svar her TT
spindler er ikke noe man trikser med på denne måten...

Til boble så finnes det en slik heve forstilling da. Slik som Puma, bare at det er for heving i stedet for senking.
Mener å huske at det ble tatt inn et parti slike ved en feil til Norge?..

Uansett, det burde jo gå an å sveise inn slike senkere på en slik forstilling da, og så sveise de inn "feil" sånn at det blir til heving i stedet for senking.

Heving av forstillinga, som ein omvendt puma bør gå bra ja. problemet er att berearmane vil stå rett ned når eg har fått den so høg som eg vil ;D Men eg skal nok finna på noko lurt, utan å ta sjølvmord ::)

Fint å se at du kikker etter andre muligheter Tistlo.

Spindler er man redd for å kødde med, med god grunn. En slik spindel bærer nesten en 1/4 av bilens vekt.... og den får mye juling pluss sideveis belastninger.

Innsveisede justeringer (puma/avis) er man litt mer rundhåndet med... det kommer vanligvis ikke en "avrådningstråd" når noen spør om det...  en av disse justererne holder oppe 1/4 del av bilens vekt... (to holder 1/2 av vekten)  og tar alle sideveis kreftene... riktignok er det tynnveggede rør man sveiser i og ikke solide greier som en spindel.... men likevel...

Så det du seier er att det egentlig er lika dødsframkallande å laga seg senke/heveforstilling altso? sjølv om da e lettare å gjera jobben.
Kva er den beste måten å heva ein bay egentlig? Skal ha mykje bakkeklaring.. Flytta ned forstillingen vandrar omkring i tankane men er usikker på korleis da e mest gjennomførbart

Kjenner vi Tistlo rett kommer den bilen aldri på veien uansett, kommer halveis så går han til innkjøp av en ny.
Så bare slapp av;)

Ja da ska me verta to om

er det mulighet for å sveise OG bruke bolter for en extra sikkerhet ?

evt bor+gjenge eller gjennomgående ala 3-4 stk M10-M12?

hvis man førts diskuterer påkjenninger , bær man kanksje se på bærekulene ...som er en liten stålkule i en plasforing. 5 cm fra spindlen.
disse tar vel også opp samme påkjenniger..så en kompentent sveiser vil nok i fikse dette greit.

Det der er en farlig slutning. Det spenningsnivået man har godtatt i den originale konstruksjonen er basert på forutsetningene i den. Når du nå introduserer en ny geometri, nytt materiale, nye sveiser etc er du på en ny vei, som du må gå opp selv.

Ja, det holder sikkert. Det hadde sikkert holdt også å sette et par larver her og der og at bilen klarer å stå på hjulene etterpå. Men det du gjør er å si at Tistlo kan like godt gi gass på dette prosjektet hjemme i garasjen. Uten noen helt god kontroll på noenting i prosessen. Ut i fra et overslag om areal på sveisen. Det er galskap. En jetmotor er det ikke, men det er en sikkerhetskritisk komponent som bør behandles med respekt.

En annen ting du vel kan gjøre er å senke forstillinga i ramma,altså ikke oppover men nedover. Lage nye endeplater med hullene lenger opp. Det er vel kanskje det tryggeste og uten at bærearmene står rett ned  ;)

Jeg har vel skjønt, og er enig i, at Tistlo ikke burde gjøre dette selv :P.

Når du ser på de andre modifikasjonene som er "godkjent" på dette forumet, og de forandringene i geometrien som oppstår som følge av disse, så vil jeg betegne sveiset senkespindel som en av de sikrere modifikasjonene. 

Ta foreksempel "puma-senking", som er nevnt her: Dette er vist en helt grei modifikasjon?
Hvis du setter deg og regner ut spenninger her, så skjønner du at det er tryggere å senke med sveisede spindler. En annen ting er geometriforandringene i forstillingen, ved pumasenking, som gjør at kjøreegenskapene blir vesentlig forringet. Den orginale geometrien oppretholdes ved å benytte sveisede spindler.
Det har vært tilfeller der denne pumasenkingen har sviktet... og ingen kan fortelle om at sveisede spindler har sviktet.

Jeg er også skeptisk til å tukle med vitale deler på hjuloppheng. Men hvis noen vil gjøre forandringer, så synes jeg det er best at det skjer på den minst farlige måten.

Syntes det er bra diskusjonen har endret seg til å bli litt mer konstruktiv! :)
Det er jo ikke for å være vrange at vi kommer med slik informasjon, det er fordi vi ikke ønsker at noen skal skade seg, uvitende om den potensielle faren ved modifikasjonene de har gjort.

Ang. puma: Flere av de ombyggingene er vel uten å kappe i forstillingen? Annet enn de "Avis adjusterne" hvor du bytter ut midten av forstillingen, så utvider en vel hullet i senteret og sveiser på de platene? Verste som skjer da er vel en plutselig senking?

Om en så kapper og sveiser senteret av forstillingen så er det jo fire sveiser som må ryke. Ryker 1-3 får du en plutselig senking og du klarer antakelig å svinge inn til siden. Ryker alle fire samtidig vil vel hjulene gå i skjermene og du seiler av gårde med låste hjul?

Fortsatt ikke helt bra - men bedre?

Ryker derimot den ene sveisen som holder spindelen mister du jo hjulet, og det er vel en litt annen historie?  :-\

Faren med innsveising av senkere ligger vel i at dette er noe som er såpass "enkelt" at en kan gjøre det i garasjen, og en har ikke den samme respekten for det som Martin som fikk en erfaren sveiser til å gjøre jobben samt sjekke det for feil i sveisen!?

M.

I usa er heve og senkespindel kveldsprosjekt heima i garasjen, men ting er kanskje ikkje so farleg der borte? :)

Ka synst me om desse?? http://www.kustom1warehouse.net/Raised_Balljoint_spindles_for_VW_Bug_p/raisedspindles.htm dette må vel vera å kjøpa seg sjølvmord?

Eg går vel for å flytta ned forstillingen ja. Enten flytta rammo ned eller laga ein ny forstilling med endeplater som er høgare.(sansynlegvis siste som er best)

Sjekk this ut; http://www.blindchickenracing.com/How_to/Lifted_Spindles/Raisedspindles.htm Noko sånt eg såg for meg frå begynnelsen av

Denne sida er vert å besøka om ein skal heva bilen sin http://germanretro.com/wiki/index.php/Class_11_Trail_Bug

Du glemmer et par ting; hva tar opp bremsekrefter, støtlaster fra fortauskanter, sideveiskrefter etc, alt som ikke går på fjæringslasten? Absolutt alt av krefter går gjennom spindelen, på langt nær alt går gjennom senterfestet for fjærstavene.

Den originale geometrien beholdes ikke for alle parametere, eksempelvis "rulleradius" (scrub radius).

lurer på hav reaksonen hadde blitt hvis man ikke hadde "funnet opp" bærekula og
la ut en tråd på 50-60  tallet omm att jeg skal byttet ut smidde kingbolter og bronsjeforinger med en liten stålkule i en plasforing
såkalt bærekule.
da hadde vel blitt rabalder.
de fleste som er kritiske kjører jo sikker (ganske fort og hardt) daglig i konstruksjoner MYE svakere enn dette eventuelt blir
mest fordi de ikke vet om det.
ta en kikk til på bærekulene.

Tror du må kikke litt mer på bærekuler Jørn.

De er et designet produkt, som er gjennomprøvet for å tåle den lasten de er ment for. Dvs at du finner dem til å tåle alt fra noen få kilo til flere tonn i kraft for å trekke ut kulen av sokkelen sin. Det finnes mange forskjellige design, produksjonsmetoder og materialer for å oppnå målene.

Det som er hele poenget er at hvis man gjør ting riktig, så blir det bra. Går man opp veien som trengs, som man også gjorde når man utviklet bærekuler, så blir det et sikkert produkt. Hvis man antar for mye, så kan ting bli vel spennende... Assumptions is the mother for all fuckups... !

Og selv proffene feiler - her er et konkret eksempel på bærekule feil... Og gjett hva som er synderen? Sveisen...

http://www.sgs.com/failure-investigation-after-suspension-system-break-down-of-an-all-terrain-vehicle?viewId=2412

gjennomprøvet sikkert, med kostandsspørsmål høyest på prioriterings lista.
de er ikke spesielt overdimensjonert,
og sef har jeg kikket på bærekuler. sammelign det med en spindel så mener jeg det blir det svakeste leddet
sklir du inn i fortauskant med en slik spindel ...er det bærekula som knekker eller spindlen som brister
jeg holder en knapp på kula.
HVIS man lager den spindelen skikkelig vel å merke.
dvs  en kvalifisert sveiser /kanksje TIG sveis med korrekt tilsatstråd.med OG bolter i tillegg

er vel også en grunn til att man alltid bytter bærekuler på service og ikke spindler  :D
de slites og vil i mine øyne alltid være det svakeste ledd
slike diskusjoner sklir lett ut når man isolert bare ser på en ting i systemet.

Jeg kan ta et relevant eksempel sett fra egen erfaring; Audi 80 med McPherson forstilling;

Forhjul traff en stor stein i ca 50-60km/h rett på (unnamanøver da en annen ikke overhold vikeplit). Alt intakt bortsett fra en totalt deformert nedre bærearm, vridd, bøyd, og revet delvis fra hverandre (men den holdt sammen i en del). Bærekule, spindel etc var alt helt, selv om man i utgangspunktet skulle trodd at den ville klippet over bærekula og bare dratt resten av fjærbenet bakover. Ting er ikke alltid så åpenbart som man tror...

Hele poenget igjen er at hvis ting gjøres riktig, så blir det bra. Halvveis garasjeløsninger der man tror, antar og går for gull når det ser ut som det sitter bra sammen - det er ikke akkurat optimalt...



Edit; en litt morsom link i så måte;

http://www.s10forum.com/forum/f219/taller-upper-balljoints-408405/

Er dette ein halvegs garasjeløysning?
http://www.blindchickenracing.com/How_to/Lifted_Spindles/Raisedspindles.htm

edit

Et spørsmål til herren, hva tar opp sidelengs krefter i torsjons forstillingene våre?

Det kan bare bli to ting; styrestaget og senterfestet til fjærbladene. Bærearmen rir vel såvidt på en skulder også, men tror det primært er tetning og ikke lagring. Samt at lagrene i forstillingen får litt juling pga armen fra spindelfeste til opplagring.

hvis bærearmene ligger å gnisser mot forstillingsrøren da...
men i normale tilfeller gjør de ikke det
bare i hjemme i garasjen smalnet forstilling og fjørpakke tilfeller.
alltid noe positivt

Da er vi nok enige om at det senterstykket er en viktig komponent. Hva hindrer at midt stykket flyttes sidelengs i puma patenten? Klem kraften mellom halvmånedelen og røret. For det er vel ingen som legger for mye flid i bredden på slissen der en av de to mest kritiske settskruene på hele bilen løper. Godt at Puma folket sier at man skal sveise dette fast...

Avis saken har en kloss låst inne i en bit med firkantrør, det er i hvertfall bedre enn en Puma uten sveis.

Det vil være positivt på en side i hvertfall...

Red9 design har hoppet over hele senter biten i deres coil-over løsning...  kan kalle det for den mest optimale gnisse-forstillingen der ute.

Så da sitter vi igjen med kappåvri?

Hva med puma med påsveisede vegger ved siden av halvmånedelen? Da åker den vel ingen vei?

Såvidt jeg vet er Red 9 sin stoppet i hver ende med  skive med mutter på utsia  av bærearmen i toppen,i tillegg til sett skruene på enden.
Ville ikke tro det er noe dårligere løsning enn at fjærene bare går igjennom mitten?

I så måte er det interessant å se på bilder som dette;

"Gropen" som er laget i røret i senter, har innerdelen en mottaker? Innerdelen har vel originalt et par sveiser mot rørene også?

(http://www.vwdcqinc.org.au/vwdcqimages/insideafrontaxle/front_axle_section2.jpg)

(http://www.vwdcqinc.org.au/vwdcqimages/insideafrontaxle/front_axle_section3.jpg)

(http://www.vwdcqinc.org.au/vwdcqimages/insideafrontaxle/front_axle_section7.jpg)

Som du ser av bildene her så er det bare mittstykket som tar kreftene sideveis. Armene har ikke anlegg til dette i heletatt.


Innerdelen har en mottaker, kan ikke huske å ha sett noen sveiser der.

originalt har røret bare pressninger ned i søkk i senterdelen ja, men med en avis-adjuster ligger bare set-skruen an mot slissa i den innerste skiva, ja... hvis man ikke sveiser de sammen da

Og det er to søkk pr rør? For/bakside?

Noe sånn ja, men det er vel bare settskruene som holder fjærene.

Men er det ikke bedre at bærekulen til 300kr knekker enn at du får en sprekk i spindelen som fører til at den knekker på et kumlokk en måned etter?

Et sett med spindler som en har betalt et par tusen for å få noen til å sveise og sjekke for sprekker tror jeg de fleste kvier seg med å skifte ut jevnlig?

M.

Om vi snakker bay forstilling fortsatt så får balljointene mest juling i form at kreftene prøver å banke kula opp i bunnen av holderen. Skal ganske mye til før den reiser gjennom der...
Bay har begge bærekuler pekende ned... på folkevognen peker den øvre ned og den nedre opp.

Er hullet i midten rundt eller firkanta? Isåfall burde lagrene vært bytta med koniske,ville jeg tro

Er ikke noe problem i å sveise disse, så det ikke blir sprekker. Eller for den saks skyld, for svake.
Problemet er heller varmen du utsetter dem for. Med riktig prosedyre går vel det også...

De som har hatt varmgang i spindel ved feks gåent hjullager, vet jo at det er fare for at spindelen knekker ved belastning. Dette fordi den blir sprø. Har selv erfart dette, og det er ikke morro og se at hjulet plutselig ruller forran bilen...

Sjansespill?

Jeg tipper orginalforstillingen er god nok. Det er produsert ganske mange slike, og vw hadde nok gjort noe hvis det viste seg den ikke var god nok. Forstillingen er ikke bedre enn det svakeste punktet, og det er ikke midt i platen som det her skal sveises i. Det faktum at det svakeste punktet ikke vil være i, eller ved, sveisen etter utført (riktig) sveising fører til den enkle konklusjonen: Riktig sveisede spindler vil ikke svekke forstillingen. ;) 

Og folkens, det er ikke spesielt store belastninger på disse delene. Hvis vi tar ordentlig i så kan vi si 2000kg på et hjørne forran. For skjærspenning tilsvarer dette ca 250 N/mm på en M10 bolt. Dobler du til 4000kg vil fortsatt en M10bolt i 8.8-kvalitet holde rent teoretisk. (og ja jeg vet at jeg glemmer utmatting, momenter,normalkrefter osv) Dette setter kanskje diskusjonen litt i perspektiv?

Dere er fryktelig gode til å kverulere. Jeg blir bare smågutten i så måte, i dette selskapet :D

Hullet er firkantet for at bladfjærene ikke skal kunne vri seg. Ja det skulle vært koniske lager ute ved bærearmene.
Jeg har aldri sett eller hørt om noen som har gjort det.

Det setter det i litt perspektiv når man sier at skjærlasten er ca 60% av flytlasten til bolten. Dvs at du nå har 800X0.8X0.6 = 384 MPa.
Dine 4000 kg på NOMINELT areal tilsvarer 509 MPa. Det reelle arealet er mindre, samt at du har en spenningskonsentrasjonsfaktor i gjengebunnen. Nei, den holder ikke teoretisk i det hele tatt. Og dette er uten sikkerhetsfaktorer også. Snarveier er livsfarlige...

Så faktum er att ein puma forstilling er endå farlegare enn ein sveist spindel(som er gjort skikkeleg) ?`

Bora eit hol gjennom midten på ein forstilling og smella ein bolt igjennom då? vil vel forbedra da ein heil del, om da kun er den vetle sett skrua som helder på sidekreftene.

Er vel ikkje so veldig omfattande å setta inn koniske lager vist det hjelper  ?

Du burde bruke 0,58 for flyt, på skjærspening. 0,6 er ikke vel nøyaktig nok? ;) 
Mente det er greit å regne 0,75 for brudd...
Ser nå at jeg blingsa med hoderegninga, bolten ryker på 4000kg. Men den tåler fint 2000kg før flyt, og om jeg ikke husker feil ang 0,75, så tåler den over 3500kg før brudd. (Teoretisk, uten sikkerhetsfaktor osv.)

Men tok du poenget med innlegget mitt? eller ble du mest opptatt av feilen min?
(ang snarveier, så var det aldri meningen å bruke denne bolten i forstillingen. ei heller å utsette den for 4000kg skjærkraft.)

Jeg ser at det kan virke som jeg er ute etter å finne feil i det du sier.. Og det er vel til en viss grad riktig - men det går ikke på deg eller din kunnskap. Så ikke ta det som en kunnskapskamp!

Det jeg prøver å formidle er at ting ikke er så enkelt som det kan virke som. Problemet er når du skriver at det er enkelt, og at bolten tåler 4000 kg, så lenge man sveiser spindelen godt og så videre så tar noen det for god fisk og kjører på uten å ha den breddekunnskapen du tydeligvis sitter på. Da kommer "sannheter" frem som at 1cm sveis tåler 1000kg og så videre. Og noen kommer til å ta skikkelig i, og sveise til hele akseltappen er rød og blå...
Ta også en liten kikk på linken til bærekulefeilen - den røk vel omtrent garantert langt før nominelle lasten.. Som en parantes til overslagsregning og enkle tommelfingerregler.

Det jeg prøver å si generelt er at man må gjøre ting skikkelig - og ta den jobben det er for å sørge for at det blir trygt og bra. Det å lese på et nettforum er et dårlig utgangspunkt i så måte :)
Skal man bare kjøre på et jorde - så gi gass. Da skader man hvertfall bare seg selv.

Jeg kan jo ikke sitte og skrive frarådninger i alle tråder - men siden Tistlo er ung er det jo håp :) De gamle satte får seile egen sjø...

Hvor mye har du tenkt å heve bilen?
Foran er det oftest nok bakkeklaring, det er bak problemene ligger.
Når bilen blir hevet bak øker vinkelen på drivakselene og drivknutene kniper og slites fort ut. Dette kan til en viss grad omgås ved å kjøpe drivknuter som tåler større vinkler. Større vinkler medfører også større effekttap og mere lyd fra knutene. Denne tråden handler en god del om heving og dets fordeler og ulemper :
 http://www.shoptalkforums.com/viewtopic.php?f=19&t=99299&sid=22596cbf26c94ce81742347835fb79f2

Det er godt at ikke alle er senkepøbler ;)

Det er skrevet før her at den midtre bolten tar all sideveis belastning, og det er vel ikke hele sannheten såvidt jeg kan skjønne. Hadde hjulet vært montert direkte ut fra torsjons stavene hadde dette vært riktig, men trykket kommer jo 30 cm bakfra/nedenfra i kulene. De vil såvidt jeg kan skjønne ,vil den  benne inni røret mer enn at de trykker inn i midten.
Se på bildet som ble lagt ut og se hvor kraften kommer.

Har sjekket bilde på Red 9 forstillinga og der er det forsenking på mitten. det kan tyde på at det er noe på endene som sviver rundt.

Hvis du tegner dette opp ovenfra så vil du se følgende;

Sidekrefter fra underlaget må taes opp i bilen som i samme retning (det er dette som gjør at bilen svinger). Opplagringen til bærearmen lager krefter som går på langs av bilen, mot bærearmen. (sett kun på krefter i et horisontalt plan, de virker også opp/nedover med en eller annen grad)

Sidekreftene på bærearmen lager et moment på bærearmen. Dette blir en tillegg, ikke i stedet for.
Hvis bærearmen prøver å skli sidelengs, ved at den ikke holdes helt fast gjennom fjærstavene, vil det kunne taes opp noe sideveis krefter som friksjon pga at armen står i spenn mot lagret.

Jeg tror det ble modifisert til å være en stang som ligger gjennom bærearmene og et plant lager i enden mot bærearmen (heter det torrington-lager?). Regner med at stangen er låst i senter også.

Takk fø den linken, eg kunne godt tenkt meg endå litt høgare enn den, men ser ut som det vert vanskeleg med drivakslane bak, ellers so må jo bakakselen senkast og det er muligens upraktisk og. Eller om eg bytter ut cv med uv akslingar?

Ja det sitter et plant lager utenpå bærearmene i Red9 løsningen, men det er ikke problemet... det finnes ikke noe INDRE lager... derav gniss gniss

Og helt rett R, indre foringen på bærearmene må ta mye juling... men uten senter stykke sitter delene bare ikke fast.

Hvis vi snakker om lagringne av bærearmen aksielt i stammen er det vel slike som tar seg av det; men langt fra ideelt ja (de er vel ikke akkurat ment for å holde igjen mot en rørkant. Stanga trodde jeg at stod stille, ikke roterte, men bare holder bærearmen inn mot stammen?

(http://www.socalautoparts.com/oscthumb.php?src=/images/product/16-5139-0.jpg&w=300&h=251&f=jpg&q=95&hash=3e26e391809903fca4ed2d9c84be97f8)

Følger de er med i settet nå for tiden, før (5 år) gjorde de ikke det. Men det er i hvertfall en slags løsning.

Trur ikke jeg helt skjønner hva du mener Jon Hroar. Det blir satt stum i mitten ,altså lik med orginalt, den beholder det ytre lageret i røret som orginalt. Forskjellen er vel kun at den er skrudd fast i noe som roterer på enden av stanga ,istedenfor fjæra. Altså helt likt orginal type innfestning bortsett fra at den ikke fjærer der  ???
Jeg kommer antagelig til å bygge om til coilovers med stang i mitten på Sikan , fordi det jeg har på bussen fungerer kanon,men jeg slipper å sveise inn senkere når jeg tar bort fjæra.

Enden av "fjærstaven" har en ende som roterer på resten av stangen, og bærearmen er kun låst til denne, og dermed fungerer som indre lagringen? Kult om du har noen nærbilder.

Nærbilde er det ikke akkurat ,men last det inn som bilde ,så kan du zoome.

Det dere sier er at ytre biten av Red9 stangen inneholder et lager og en ende som roterer?
Da har det vært betydelig utvikling på dette settet. Men ingenting er bedre enn det.

Hvis du ser på bildet der , er det en nedsenkning ytterst, og et tydelig spor på mitten. Leste i en engelsk tråd for en stund siden om akkurat det,men kan ikke finne den igjen. :-[

Ganske annerledes enn jeg trodde, det jeg tenkte på må være en modifisert eller egen produsert utgave. På bildene ser det jo ut som det bare er et spor settskruen føres langs

forum.earlybay.com/viewtopic.php?f=4&t=3139&sid=551f656472e9068ab520403325101fd2&start=20

Verden har gått fremover hos dem... men ikke mye :)
En settskrue som subber i et spor... hvem kommer opp med disse greiene?

Før vi har sett den "live " så er det litt vanskelig å anta hva der er på enden. Skal sjekke med dem å se om jeg kan få noen flere bilder. ;)