VWNorge

Har en standard plastikk engangskopp, Combi 21cl.
http://www.abcclausen.no/default.asp?wpi=PRODUCTDETAILS&pageCount=1&mainCatId=272&subCatId=0&pId=10173
Og 2kw vannkoker, bruker Nescafè Gull instant coffee.
Bruker Biltema Infra Red Thermometer, kalibrert ved å måle vanntemperaturen til 100 grader celsius akkurat når det begynner å koke.
Etter 2minutter viser temperaturen 82 grader i bunnen og 79 grader i toppen.
Jeg har ikke greie på termodynamikk, annet en at varmen stiger oppover, og at væske har høy spesifikk varmekapasitet.
Antageligvis stiger varm væske til overflaten, blir avkjølt på overflaten og synker ned, samtidig som ny varm væske stiger opp og erstatter denne.
Kan dette være forklaringen på at kaffien er varmest på bunn? For egentlig burde den være varmest på toppen siden varmen stiger oppover? Hmm... Noen forslag?

Kjedelig på kontoret ja!!

Jeg er ikke spesielt stø i fysikk, men det er kanskje fordi kaffen din er luftkjølt (og vips var vi on topic :))

Vil tro at plastikken isolerer og holder varmen bedre enn på overflaten hvor kaffen har kontakt med luft. Luftens fortreffelige egenskaper for nedkjøling kjenner vi jo alle til :)

http://www.bodum.com/no/en-us/shop/detail/11058-01/
(http://www.zapstyle.nl/components/com_virtuemart/shop_image/product/759cef982085be6837740b3dd8b4566e.jpg)

 :D

(http://i121.photobucket.com/albums/o222/endredambo/Thisthread.jpg)

[attachment=1]

Synes dette var mistenkelig da vi vet jo at vann har høyest tetthet ved ca 4 grader og derfor skulle den varmeste kaffien vert øverst da den må jo flyte over den kalde...
Kanskje kan det være kaffipulveret som har uante krefter eller kanskje bare at kaffien er så treg at den rekker å bli merkbart kaldere før den flyter ned igjen?

ville personlig andbefalt å montert en lambda i toppen og en i bunn og lest av verdiene for oss!

Dette er jo like mystisk som med suppe. Ta ein tallerk med suppe - sett den på bordet i 5 minutt - og kjenn om det er varmast på toppen eller på bunnen.. Eller graut.. Eller stikk handa inn i eit bål som tilsynelatande er utbrent - og kjenn om det er varmare inn mot midten og nedover..

Har ein mistanke om at EspenX har eit poeng her. Kontaktflata mot kaldare temperatur er heile toppen - sidene og bunnen er isolert med eit tynt lag. Under bunnen er kanskje til og med eit tynt isolerande luftlag. Ergo skjer nedkjølinga fra toppen mot bunnen.

Lite å gjøre ja!!!!!!

Men det som er godt å vite er jo at uansett hvilke problemer man har i livet så er det ekspertise som kan forklare på VwNorge  :D

Ja, men nå er det KAFFE pause, så da sjekket jeg tråden igjen.
Glemte å nevne at nivået på vannet var 63mm og jeg brukte 3gram kaffe i henold til portovekta.

Helt enig.
Her er bilder:

Ehh densitet, altså kg/dm3, hvis noe har høyere densitet, er det tyngre enn det andre, og da vil tyngdekraften trekke dette nederst...

Du har en åpenbar feilkilde i forskningen din. Det kalles engangskopp, men på dette bildet er det tydelige tegn på kontaminasjon.

Jeg foreslår at du gjentar eksperimentet med en ubrukt kopp.

For øvrig savner jeg bilder av undersiden av koppen for å komme til bunns i Freddys hypotese om isolerende luftlag.

Som i så mange tilfeller, Espenx, så er ofte ein millimeter nok.. ;D

Dersom ønskelig kan jeg trykkmåle koppens vekt mot underlag, så får du vektendring for hver slurk du tar. Da vil du jo kunne avlese temperaturendring ift. vektredusering/trykkendring mot underlag. Data kan sammenliknes og vips har du forskningsresultat som du kan gi Nessle. 8)

prøvd å snu koppen oppned  ;D, evt sette en til oppned oppå den det er kafe i...

Skulle ta bilde av koppens underside, så sølte jeg varm kaffe over hele skrivebordet gitt. F@£**...
Skal prøve med en kopp uten kaffi i.

Du kunne jo berre satt koppen på kopimaskina og kopiert. Så kunne du tatt bilde av kopien..

Vedlegger herved et bilde av en ukontaminert kopp.
Luftvolumet er 376,8mm3 og arealet som hviler mot bordplata er 9,2mm2.
Bordplata holder 21 grader før kaffi blir slått oppi, og består av 21mm MDF kjerne med 0,9mm ringskåret bøkefiner med 100my Beckers vannbasert lakk.

Prøvde det, men den kilte seg fast i kopimaskinen når den skulle trekkes igjennom.

Sikker på at det ikke nede i 80 - 85my på lakken etter flittig bruk? ;D

Takk for en god latter. Godt å se at noen bruker arbeidsdagen fornuftig.  ;D :D ;D

sjekk youtube video ca 49 sek uti... avslørende kaffefakta...  ;D

http://www.youtube.com/watch?v=YBJAOZhlujM

Ble litt nyssjerrig på akuratt denne her:

så sette igang mitt egen lille research , å klarte å avdekke følgende fakta!

med en kaffe som hadde stått på kanne en time var kjernetemperaturen 63,9 celsius ved standardatmosfære trykk på 1013,25 hPa.


så etter å fått stabil temperatur , så begynte jeg å blåse på med en liten vifte for å se utslaget.

så etter 1 minutt blåsing med vifte som ga 0.5 m/s så gikk tempen ned med 6,4 grader celsius i toppen ....men bunn temperatur var faktisk fortsatt på 61 grader celsius.

Dette var bare en kjapp liten research..men heftigere utstyr er allerde bestillt inn for å få bedre resultater!!!

Jeg begynner å skjønne hvorfor det er så mange forskjellige bobler på veien.. :P

Men syns dere andre har slurva litt HMS , så ser helst att viss dere skal prøve på noe mer, så bruk hvertfall hansker, å ha ett pulverapparat i bakhånd.

som sagt i forrige post har jeg bestillt inn mer utstyr til å komme i bunns i dette , så dette er hva jeg har bestillt:

Trefasa kaffetrakter med sterkere varmeelement.
[attachment=3]

kom også over ett bra lab sett som en skulle selge billig PGA av litt trøbbel med politiet.
[attachment=1]

Å fant også en billig IR måler på toppen. så burde jeg vel være utrusta for det meste!

Beste tråden på leeenge

har også gått til bestilling av denne boka...så nå skal ikke kaffetempen være ett mysterium etterpå ;)

http://www.amazon.com/Hydrogen-Bond-Water-Molecule-Chemistry/dp/0444519572/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1281037167&sr=8-1

Kjenner du densiteten til MDF'en da? Ytterligere en variabel...

Densiteten til furu er 0,54kg pr dm3 og gran har 0,48kg/dm3. (EDIT: ved 20% relativ fuktighet)
Siden MDF(Medium Density Fiberboard) i motsetning til HDF(High Density Fiberboard) er presset "halvhardt" sammen av treavfall, vil jeg bare anslå at densiteten ligger på rundt 0,6kg/dm3. MDF blir forøvrig produsert ved å brekke ned cellene med damp og defibrator, som svensken Arne Asplund fant opp i 1931. Det er også tilført lim og voks, lim for styrken og voksen for å få den glatte overflaten.
Selve spesifikke egenvekten på MDF er en kvalifisert gjetning utifra at jeg tidligere har brukt en presse på 950kg/cm2 til å presse vedbrikketter. Da ble parenkymcellene knust og ligninen ble frigjort, så cellestrukturen ble adesiv og selvbærende. Jeg vet og at MDF helst skal skjæres med HM verktøy på grunn av at de har brukt lim som bindemiddel i tillegg, og lim har høyere densitet enn vann, som selvfølgelig er 1kg/dm3.
Allikevel bør ikke variablene rundt densiteten på MDF være større enn at de har mariginal påvirkning på forståelsen av de termodynamiske egenskapene til en kopp Gull fra Nestle.

men variablene i selve pappkoppen da ? er de kalkulert inn og tatt hensyn til... ?

Hvilket akkrediteringsfirma sto ansvarlig for å kalibrere vindmåleren? Håper du ikke leste av bruksanvisningen på vifta, eller gjetta deg til 0,5m/sek?

Jeg klipte opp 10 stk tilfeldige kopper fra samme produksjonsserie og målte plast tykkelsen med vårt mikrometer som ble kalibrert sist i april i år.
Det har ikke vært brukt etter dette, så jeg forutsetter at det er i orden.
Da viste det seg faktisk at koppen var 11 hundredeler +/-2 hundredeler tykkere i bunnen enn i toppen.
Trolig på grunn av at de strekker koppen under produksjon, og at plastikken blir tynnere på grunn av at diameteren er større i toppen.
Så det er klart det er med å isolerer, men taler egentlig motsatt da jeg måler på et punkt med mer isolasjon og dermed skulle jeg lest av en lavere temperatur.

Brukte Hytorc til kalibrering...vifta blir kun brukt til sånne forsøk, å er innstillt fra hytorc til å ikke gi mer en 0,5 m/s i 20% luftfuktighet , ved atmosfærisk trykk.

http://www.hytorc.no/kalibrering.html?gclid=CJPJ3pSio6MCFUeK3godWRXA6Q

Jeg er i hvertfall glad for at dine eksperimenter også bygger opp under min forskning.

...og dermed får "kaffedoktor" en helt annen mening...
http://www.hit.no/nor/HiT/Forskning/Doktorgradsstudenter/Finansiering-av-doktorgrader-ved-HiT/Stipend-for-dr.-kvalifisering

Grundig research her ser jeg..
Må nesten skrive overtid på dette..

Keep up the good forskning!!

men var dette med kalde kopper, eller skylte du dem under varmt vann før du klipte og målte...?
siden den varme kaffeen utvider materiale i koppen , så burde koppene også vært målt i varm tilstand.

Ut fra den mulige påvirkningen månefaser og jordrotasjonen kan ha, så håper jeg du følger opp dine empiriske målinger utover i uken på forskjellige tidspunkter Formula Vee, for å eventuelt kunne uteslutte slike feilkilder.

Og hvis noen sier "hva skal månefaser og jordrotasjon ha med forskjellig temperatur i en kaffekopp å gjøre?" så sier jeg bare "Nei nemlig, hva skal det ha å si? Det vet vi jo ikke før det er testet."

sitter å fyller ut søknad as we speak...

angående det labsettet jeg kjøpte av en nabo, det ble konfiskert av politi i forhold til "ikke-kaffe-orienterte-saker" for å si det sånn.
så blir nok litt stopp for meg på denne fronten en stund.
men regner med att når stipendet til doktorgraden min går i orden, så vil ting være oppe å gå igjen.

Tjaa.. Jeg tenkte vel egentlig bare at siden mikrometeret ble klaibrert ved 20grader, og koppene var 21 grader, ble det nøye nok. Det går jo an å gjøre det for nøykatig til at det er hensiktsmessig og.

Du er inne på noe helt essensielt, men jeg kan desverre ikke kommentere det nærmere da det vil bli nærmere belyst når doktorgraden skal forsvares.

Jeg sitter å skriver en 25 siders avhandling om dette akuratt nå, men har ikke fått alle de elementære tinga helt på plass enda, siden jeg er fortsatt bare er på første utkast.
Så vil ikke frigi noe mer info før jeg har fått bundet ting litt mer i sammen inn mot en sentrum, som da i bunn og grunn er den varme kaffeen...
men kommer tilbake med mer innfyllende info når ting begynner å ta form.

Han her rødskjeggen fra USA må der ikke gi æren for noe som helst innen kaffeforskning, vi hadde ett tett samarbeid inntil for ett halvt år siden da han plutselig ble borte.
Å nå publiserer han hva "han" har funnet ut på forskning.no ...men alle som kjenner miljøet innen kaffeforskning vet jo att han bare var en liten gimp for meg som kun fikk holde reagensrør å prøvekolber.
Så dette er rett å slett tyveri av mitt materiale av årelang forskning.


http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/243088

Ja etter at dere har regnet dere fram til noen fornuftig svar så regner jeg med at jeg blir invitert på en kopp Kaffe og den bør være utrolig god og ikke for varme

God kaffe er alltid godt  ;)
Dette her med termodynamikk er egentlig ikke så komplisert.
Lovens første hovedsetning, er jo kun det at energi aldri forsvinner, men tar ny form.
Andre hovedsetning, er at det aldri vil være mulig å lage en evighetsmaskin.
Det finnes også andre formuleringer av 2. hovedsetning. En av dem går ut på at entropien i et lukket termodynamisk system (isolert system) kan aldri avta. En annen formulering er denne: Entropien kan ikke minke for noen spontan prosess. Ifølge dette er entropien altså nødt til alltid å øke, til evig tid. En tilstandsendring er en irreversibel prosess - forbrenning av ved kan ikke gå motsatt vei slik at vi får veden tilbake.

Når vi skal utføre et arbeid, trenger vi energi. Loven sier at ulike former for energi har forskjellig kvalitet: En energiform er høyverdig dersom den kan brukes til nyttig arbeid. En energiform er lavverdig dersom den ikke kan brukes til nyttig arbeid.

Olje er en viktig energikilde som ikke er fornybar, mens varme og CO2 er lavverdig energi som gir forurensning. Når vi forbruker olje, går den over i en mer lavverdig form.

Når vi bruker energi, synker den totale energikvaliteten.

Når vi bruker energi, går mikroskopisk orden over i uorden.
Et termodynamisk system kan beskrives av en eller flere tilstandsligninger. De er matematiske relasjoner som systemet alltid vil oppfylle når det er i likevekt. For eksempel gjelder for en ideell gass ved konstant temperatur at trykket og volumet er omvendt proporsjonale, . Dersom systemet har flere variabler, er disse bestemt av andre tilstandsligninger.


Man skiller mellom intensive og ekstensive variabler. De intensive variablene karakteriseres ved at de vil ha samme verdi enten vi ser på hele systemet, eller om vi begrenser oss til en del av det. De ekstensive variablene vil avhenge av hvor stor del av systemet vi tar med. Anta for eksempel at vi har en gass i likevekt i en beholder, og vil studere bare den ene halvparten av gassvolumet. Trykket i delsystemet vil være det samme som trykket i hele systemet. Massen derimot, som er en ekstensiv størrelse, vil være halvparten av totalmassen.

De to typene opptrer gjerne i par der det for en intensiv størrelse assosieres en tilhørende ekstensiv. Slik relateres for eksempel:

Trykket p og volumet V
Temperaturen T og entropien S
Det kjemiske potensialet μ og stoffmengden N
Det finnes også flere, gjerne knyttet til magnetisme eller elektrisitet.

Slike konjugerte par av variabler har det til felles at når den ekstensive variabelen endres, vil den intensive bestemme hvor mye den indre energien til systemet påvirkes. Hvis vi antar at den indre energien U er en funksjon av volum, entropi og stoffmengde, kan en reversibel endring av U=U(S,V,N) skrives



Her er dU endringen i U, og dV, dS og dN endringer av de ekstensive variablene V, S og N. Vi ser at p, T og μ avgjør hvor stor innflytelse hver av de ekstensive variablene har på dU.


All informasjon om et bestemt system kan sammenfattes ved hjelp av et termodynamisk potensial. Et slikt kalles ofte for en fundamentalrelasjon eller en tilstandsfunksjon, og må ikke forveksles med tilstandsligningene. Kjenner vi det termodynamiske potensialet for et system kan alle tilstandsligningene avledes fra det. Et eksempel på en fundamentalrelasjon er en funksjon for indre energi U(S,V,N), slik som i eksempelet ovenfor.

Vi kan sammenligne uttrykket for dU ovenfor med det totale differensialet av U

.

Vi ser at følgende relasjoner må gjelde:

Ved å utføre derivasjonene finner vi tilstandsligningene for systemet.

 Flere termodynamiske potensialer [rediger]
Ved hjelp av Legendre-transformasjonen kan vi transformere potensialet U(S,V,N) som er en funksjon av ekstensive variable til en funksjon av intensive variable. Den transformerte funksjonen vil ha andre matematiske egenskaper enn U(S,V,N), men vil inneholde samme informasjon som U. Slik kan vi finne andre termodynamiske potensialer som har betydning blant annet innen fysikalsk kjemi:

Fri energi F(T,V,N) som er praktisk for et system med konstant temperatur.
Entalpi H(S,p,N) som er praktisk for et system med konstant trykk.
Fri entalpi G(T,p,N) som er praktisk for et system under konstant trykk og konstant temperatur.
Grand Potential Φ(T,V,μ) som er nyttig for systemer under konstant temperatur og konstant kjemisk potensial.
Et prinsipielt viktig potensial er entropien S(U,V,N) som kan utledes direkte fra U(S,V,N) uten å bruke Legendre-transformasjonen. Entropien brukes som potensial for isolerte systemer, hvor man direkte kan anvende termodynamikkens andre lov: at isolerte systemer til enhver tid vil søke å maksimere entropien. Dermed kan S(U,V,N) brukes til å finne likevektstilstandene, eller til å se hvilke prosesser systemet spontant vil gjennomgå for å oppnå maksimal entropi.

Hver av tilstandsfunksjonene inneholder like mye informasjon om det termodynamiske systemet. Det er også mulig å transformere motsatt vei og slik gjenvinne U(S,V,N) som vi startet med. Alle potensialene lar oss utlede tilstandsligningene ved partiell derivasjon slik som for U(S,V,N).

 Tilstandsligningene i termodynamikken beskriver systemer i likevekt. Dette er en idealisering fordi reelle prosesser tar tid, og for å oppnå fullstendig likevekt måtte vi ha ventet i det uendelige. Dersom systemet skulle gått gjennom en termodynamisk prosess og hele tiden vært i likevekt, måtte prosessen ha gått uendelig sakte. Et eksempel på dette kan være hvis vi tilfører varme til et egg ved å legge det i et vannbad med høy temperatur. Dersom egget hele tiden hadde vært i termisk likevekt, ville det hatt lik temperatur tvers gjennom. Men vi vet at egget vil først bli varmt ytterst, og så etterhvert innover, ellers ville det vært umulig å bløtkoke et egg.

Hvilken betydning har det at systemene i praksis ikke oppnår likevekt? En konsekvens er at det generelt må utføres mer arbeid for å tilføre systemet energi. Motsatt gjelder det at hvis vi vil hente ut energi fra systemet, får vi mindre igjen for den energien systemet avgir. Begge disse påstandene kan sannsynliggjøres ved å se på kompresjon eller ekspansjon av en gass i en sylinderformet beholder. Vi ser for oss at kompresjonen skjer ved at den ene enden av sylinderen er et stempel som kan beveges. Dersom gassen komprimeres vil trykket først øke ved stempelet, og etterhvert i resten av sylinderen inntil likevekt er oppnådd. Anta at prosessen skjer så raskt at systemet kommer utav likevekt. Det vil si at stempelet må skyves mot et midlertidig trykk som er større enn likevektstrykket. Da vil det kreve mer energi å føre inn stempelet enn hvis systemet var i likevekt. For ekspansjon kan vi gjøre et tilsvarende resonnement.

 
For et generelt system har vi i følge første lov at endringen av energien i systemet må være summen av tilført varme δQ og annen tilført energi δW,

dU = δW + δQ.

Dersom vi tilfører energien δW på en måte som tar systemet utav likevekt, og altså bruker mer energi enn nødvendig, ser vi at varmeutvekslingen δQ må bli litt mindre. Det tilsvarer at det er et varmetap til omgivelsene under prosessen.

Hvis vi derimot henter ut energien δW på en måte som tar systemet utav likevekt, vil vi ikke få ut all energien vi kunne fått. Da ser vi at δQ må bli litt større, og det tilsvarer at omgivelsene har et varmetap til systemet under prosessen.

Det varmetapet som skjer på grunn av at systemet er utav likevekt, medfører også at den totale entropien øker. (Total entropi er entropien til systemet og omgivelsene.) I følge termodynamikkens andre lov kan entropien til et isolert system bare øke eller være konstant. Det betyr at en prosess der systemet kommer utav likevekt, bare kan skje i den retningen som gjør at den totale entropien øker. Prosessen er irreversibel. I praksis er det umulig å finne en helt reversibel prosess fordi ingen reelle systemer kan være i perfekt likevekt, og det vil følgelig alltid være en viss økning av den totale entropien.

 
Termodynamikken forteller oss også at ingen varmekraftmaskin kan være mer effektiv enn en innretning som benytter carnotprosessen for å utvinne mekanisk arbeid. I den teoretiske carnotprosessen er alle stegene reversible, og dermed blir det ikke noe varmetap. Likevel vil selv en perfekt carnotprosess alltid gi en virkningsgrad lavere en 100%. I praksis vil det også være et varmetap som reduserer virkningsgraden ytterligere. Derfor er det ikke mulig å bygge en evighetsmaskin.

Det som avgjør virkningsgraden er forholdet mellom lav og høy temperatur i syklusen, og en virkningsgrad på 100% hadde krevd at maskinen måtte benytte et kuldereservoar med 0 Kelvin. Det er både praktisk og prinsipielt umulig.

Men nå begynte dette å bli kjedelig... gjeeesp... God natt.

Ganske utrolig at dere faktisk sitter å diskuterer dette! ;D hehehe

ja ikke sant... ;)

kaffeen er jo luftkjølt...så sant du ikke har melk eller fløte i... ;)

vent, vent! er det et brannapparat jeg ser i bakgrunnen der?

HEI!!! Jeg har ikke sovnet enda. Hvilken temperatur holdt melken og fløten? Hvor mye var det? Hvordan målte du det?

;D

neeeii nå ble jeg plutselig bare heelt tom gitt...

har ikke prøvd med melk å fløte enda... kommer imorgen ;)

jepp... ;)
kan aldri være for sikker vet du...

Så det du prøver å  konkludere med er:

Siden δQ er større i bunn av koppen pga tilført energi i form av trykk og koppen er isolert såpass at δW ikke rekker å forandre seg så vil kaffien derfor ha en høyere temperatur i bunn enn i toppen av koppen, selvom massetettheten tilsier det motsatte.

Må si at det høres litt logisk ut, men tror løsningen er så enkel som at tregheten i endringen av massetettheten i kaffi er så høy at selv om kaffien blir avkjølt på toppen så har den ikke rask nok sirkulasjon til at tempen holdes jevn.

Husk formula vee at varme gasser og di fleste varme væsker har lavere massetetthet jo høyere temp da atomene vibrerer kraftigere og derfor holder større avstand mellom hverandre, vet du kan dette men alle kan glemme i farten ;)

Syns alltid kaffen er kaldere når jeg når bånn av koppen jeg  :-\

Hvis vi har lært noe av denne tråden, så er det at man alltid skal drikke kaffen fra bunnen av koppen først. Nå vil noen sikkert tenke sugerør, men jeg vil nødig tenke på hvordan det vil endre de termodynamiske egenskapene til kaffen. Her tror jeg man må se nærmere på kaffekoppens åpenbare feilkonstruksjon.

Hva med å bygge om til "fullflow" da er vi endelig kvitt problemer! ;D

Jeg vil ikke innrømme at du er inne på noe, men du har en PM.

Fullflow og kjøleribber NEDERST på kaffekoppen (etter nøye utregninger av hvor mange kjøleribber osv) burde sikre en jevn temperatur i hele kaffekoppen

Trampe-klapp for årets beste tråd... ;D ;D

Bør du også tenke på å anskaffe regnavviser til å montere på koppen, dette slik at evnt. andre kaldere vannstoffer kan ødelegge for temperatur og densitet? Alt kan jo moddes.

Ja tråden er jo helt super. Sitter og småler når jeg leser alle innlegg som kommer. Dette er jo helt klart en tråd som er morro nå i disse rolige tider på jobb.

Du kan og kjøpe et sånt robot-lego-sett til å flytte regulatoren rundt i koppen, ikke bare i høyden men også rundt i periferien slik at du får blandet sammen mest mulig av de differensialtempererte sonene. Du kan programmere den med en tilfeldighetsgenerator, men det beste er nok å mappe den med en tempsensor som endrer programmet selv alt etter hvilken temperatur den leser av akkurat der regulatoren er, i forhold til minne om hvilken temperatur forrige syklus leste av.
Hva med å utstyre den med et piezovarme-element som kunne punktkorrigere temperaturavvikene? Du legger bare inn i programmet hvis mer enn[funksjon] og hvis mindre enn[funksjon].
Bevegelsesmønsteret må være styrt at et program som er dynamisk og selvlærende, slik at det blir mappet et ferdig kommersielt program som kan brennes inn på en eprom som matcher en standard Hansen Robotvarmer for Combi beger.
Da tror jeg vi er inne på en god kopp kaffe, som holder seg varm. Jevnt varm. Veldig jevnt.

Jeg vil ikke innrømme at du har et poeng, men du har PM

hmm..tror ikke løsninga ligger i kjøleribber kun nederst på koppen, de må helt opp med en overgang til ett isolert lokk med skyveluke for å sikre jevn temperatur i hele kaffeen...!
eventuelt kjøpe inn en sånn varmekolbe du bruker i akvarium , modde den litt slik at den gir mer en 40 grader!

har forresten fått svar på doktorgrad stipend søknaden. ble også tilbydt plass på Gujrat University of Pakistan. Så flytter nå i september for å begynne å studere kaffeens ukjente bruksområde & termiske egenskaper.

Hvorfor dette fokuset på bunnen av koppen...? Det er flaten mot luft som er problemet... og denne kan minkes... betraktelig, enten ved å drikke moderate mengder av reagensrør. Eller større mengder av blomstervaser som  har kraftig innsnevring av halsen.

Teori OG praksis

Men da er vi straks over i et nytt eksperiment, da vaser og reagensrør normalt er laget av glass eller porselen!
 ;D

Dette var et kongetema, jeg hadde ikke tenkt på dette som et problem før nå! Derfor måtte jeg foreta en skikkelig god, gammeldags, 70-talls internettresearch:

Det jeg fant er ganske oppsiktsvekkende, KAFFEN er laget slik!!!!! Når kaffekornene kommer i kontakt med varmt vann (dvs. over 92,1 gr. C ved 1 atm trykk) så frigjøres frie emulgener i kaffen (såkalte Frieler). Disse danner noen intrikate overflatestrukturer, som sett i et mikroskop ser ut som, og fungerer som kjøleribber! (jada: luftkjølt)..... :o

Formålet med disse er at kaffen skal være drikkendes rett etter man fyller koppen (det er jo ingen som ønsker å måtte slurpe i seg kokvarm kaffe og skolde tungen de første sup'ene fra koppen).

På siden herman.friele@cof.fee er dette grundig redegjort for, det er ganske imponerende at det er mulig å få til så forbrukervennlige egenskaper i ikke-industrialiserte land som kaffebøndene kommer fra!

 ;D

Dette er Teorien... men jeg skolder alltid tunga når jeg er litt for grådig på første slurken... ;)

Kald kaffe er uansett best, så da fortsetter jeg å drikke fra toppen på koppen.

...men det var godt noen startet en grundig utredning av dette. Det lukter regelrett Nobelpris! Enten kjemi eller medisin, er litt usikker hva dette vil falle under, men det finner sikkert Kungliga Vetenskapsakademien ut av.
Gratulerer på forhånd. :)

Andreas

Husk nå bare på at denne teknologien ikke er utviklet i Tyskland...... vi i vår del av verden tåler ikke varme like godt som de i landene kaffe kommer fra  ;)

..... eller kanskje det har noe med størrelse på kjeften å gjøre??

Det vil jo si at du er et nevrologisk fenomen Lassen! For meg kan det se ut som om lillehjernen din sliter litt. Din lillehjerne klarer ikke å sile ut viktig informasjon fra uviktig, derfor vil alt som overføres til lillehjernen din, føre til en reaksjon, fysisk som fysiologisk. Dette gir seg utslag i at du handler urasjonelt, altså at du ikke klarer å fokusere på de små viktige ting, men alt blir et kaos i følelser, handlinger og impulser.
Nevrologi kan sammenliknes med kaffe !! En Professor i nevrologi som jeg hadde spesialisering hos, kunne fortelle at han sammenliknet lillehjenen med et kaffefilter. All informasjon utenifra, f.eks kaffepulver og vann, gikk igjennom filteret (lillehjernen), ut kom kun det beste av det en trengte av info, altså ferdig kaffe.
Tenk dere om når dere sitter å leser tråden til FormulaVee, dere er fokusert på hva som står på siden dere har oppe, men merker ikke lyden fra PC vifte, dører, regn på vindu, air condition etc etc. Det at denne informasjonen siles vekk, skyldes lillehjernen sin funksjon.

FET TRÅD dette FormulaVee. Kommer du på pils ikveld, eller skal du fundere mer over dette med kaffe og temperatur.

hmm..har alltid hørt att jeg kan være stor i kjeften.. å det vil jo tilsi att det vil jo komme tilstrekkelig med kjøling inn med kaffeen...

tenkte på att dette kunne jo vi tatt videre med til SCC , å forska på det ut i de sene nattetimer...

hmm.. må kanskje gå å få sjekket lillehjernen...men sliter litt, hvilken av lillehjernene skal jeg få sjekka... ?
Den ene vet jeg fungerer til de grader, for den gir stor respons til tider, men føler den ikke alltid siler vekk den uviktige infoen...hvertfall etter ett par øl.. ;)

 ;D

;D Ble og litt forvirret av at vi hadde lillehjerne i hodet og.