Trådstarter kommer innom med en liten notis: Jeg oppdaget utstillingen tilfeldig i Trondheim, og jeg har ikke noe med utstillingen eller kunstneren å gjøre. Jeg reagerte på knusingen fordi jeg er aktiv i bevaringsmiljøet innenfor jernbane, og jeg har opplevd mange ganger at bevaringsobjekter skrotes plutselig. Jernbaneentusiaster har ved en rekke anledninger kjøpt(og betalt, ofte med private penger) verneverdig jernbanemateriell fra skraphandlere, ofte fra Ring Teigen på det vi kaller "Hoggsund". Særlig hos privatbanene har vi møtt stor motstand, men også i mer velorganiserte miljøer. Dette skjedde særlig i pionerdagene for førti år siden, under en gryende oppmerksomhet om kulturminnevern. For meg gjør det vondt å se verneverdig materiell skrotes, like vondt som når jeg ser materiell forfaller og/eller usettes for hærverk under dårlige bevaringsforhold. Min melding må ses på som et nødrop til dere bilentuasiaster, men tråden her bekrefter en anelse jeg har hatt, nemlig at bevaring av biler og tog har en del forskjeller, blant annet knyttet til representativitet/antall og organisering av bevaringsmiljøet. Hvis bilen som nå knuses ikke er bevaringsverdig, og det kan bekreftes, er tråden overflødig. Forhåpentligvis har jeg i det minste gitt en påminnelse om at bevaringsarbeid må skje systematisk.

En oransje boble er i fermed med å bli knust i sakte film i en knusemaskin på Trøndelag senter for samtidskunst i Trondheim, som et kunstprosjekt. Vet noen om knusingen er sjekket ut med de som driver med bevaring? Er det greit for bevaringsmiljøene? Jeg tror poenget med greia er å vise en bilulykke i sakte film. Knusingen skjer over noen uker, og da jeg var der på søndag var fronten i ferd med å bli trykket inn. Knusemaskinen går syv 7 mm i timen.


Jeg ikke noe mer om utstillingen enn at den er en del av noe som heter Meta.Morf, og jeg vet heller ikke noe mer om bilen. Trøndelag senter for samtidskunst ligger i Fjordgata. Noe svada om det hele finnes på www.metamorf.no