Siste innlegg fra: A.Hole

Man må ha rikelig med oksygen for å få varme nok. Som du ser har jeg montert ett rør som går inn i spannet helt ved bunnen.
Til dette røret kobler jeg til en gammel hårtørker ( 70 talls hårføner med slange, kjøpt på fretex for en 50 lapp)
Dette gir passe luft nok til grillkullet slik at man oppnår de 7-800 gradene som er nødvendig for å smelte aluminium.
Vanlig grillkull funker fint. Fyller opp bøtta 2/3 med kull og setter smeltekaret i stål rett oppe på det glødene kullet.
Som smelteemner bruker jeg god kvalitet alu. i form av gamle stempel, brukte alu. bærearmer samt sleggeknuste girkassehus osv. Gratis materiale hvis man er litt om seg .......
Det magiske med denne prosessen er at man faktisk kan resirkulere gratis metallskrap om til genuint verdifulle ting hvis man er litt kreativt anlagt, tro det eller ei. Blunker

(Hm.. Kanske man tom. kan søke staten om bistandsmidler til resirkulering. Noe å tenke på!)

[attachment=1]

Oljespannet er kledd med ildfasts stein invendig. Lokket er også laget av dette. ( Fåes kjøpt hos din vedovnspesialist i plastisk form, dvs du kapper opp den leirekonsistens blokken i skiver og kler spannet innvendig i ca 4 cm tykkelse). Ildfast plastisk stein er egentlig ment for å restaurere din gamle vedovn. Etter èn oppfyring herder dette og blir hardt som betong.

[attachment=1]

Sitat fra: Gullik på februar 28, 2012, 09:59:43 am

Ved sandstøping er det vel slik at man ødelegger sandformen for få bettan ut. Husk å lage innføringsløp som muliggjør etterfylling når smelten størkner.

Joda komprimert sand blir sef. destruert til vanlig sand igjen etter bruk. Poenget er at hulrommet man skaper i sanden, blir delen man støper. Men man etterfyller ikke smeltet metall. Der er det alt på en gang som gjelder. Mulig du tenker på store nok innføringsløp som kompanserer for krymp?

Sitat fra: JTWE på februar 27, 2012, 21:31:29 pm

Sitat fra: THU på februar 27, 2012, 19:04:46 pm

Sitat fra: JHU på februar 24, 2012, 12:22:38 pm

Om du kan frese mdf, så kan du levere "pluggen" til Østlandske lettmetall på/i Elverum.
Så lager de sandform og støper ett i alu til deg... du må selvfølgelig spenne den opp i en dreibenk og justere alle anleggsflater, men du vil uansett komme billigere ut av det.

Har dette felg senteret slipp-vinkler innebygget, eller må man ty til lost wax? (Elementær info. ang. alu støping.....)

Mulig hukommelsen spiller meg et puss nå, men slippvinkler i sandstøping? Her har man mye friere muligheter siden formen engang knuses i stykker, mens i kokillestøping så må en passe på å at delen kan dyttes ut av formen.

Sandstøping krever at man har et hulrom man heller smelten i. Hvordan skapes hulrommet er essensen her? Man må fjerne orginalen ut av sanden på et vis, for å skape et hulrom. Med slippvinkler på orginalen kan man plukke den ut av en delt sandform, har man ikke slippvinkler må man destruere orginalen inne i sanden. Dvs. rent teknisk må man bruke lost wax / lost foam.

Klarer meg med bakgårdsmetoden foreløpig. Målet er å kunne støpe mindre deler som egne deksler, innsug, braketter, osv.

Smelteovn laget av 20liters oljespann. Fyrt opp med grillkull. Klarer ca 1liter smeltet alumium:

[attachment=1]

Skal ta fler bilder...

Sitat fra: Jens-Ole aka 'Dansken' på februar 23, 2012, 09:54:40 am

Melkebart

Eller den klassiske kvindeorgasmebart

Hvis Sally Fields er med i bildet ( i sen 70 til tidlig 80 talls versjon) vinner orgasmebarten alltid. Innlysende egentlig, Burt har alltid rett.
Supert med tidsriktig også, men min bil er sept 1967. Hvilken bart var tidstypisk akkurat den mnd.?

Noen kaller den for "Håvard Hedde" forstillinga, men det er kanskje litt uten om den gjengse dagligtalen.

Noen som er interessert i dette? Har eksperimentert en del i det siste. Hvordan lage en smelteovn, på en enkel og grei måte.
Hvordan sandstøpe egne deler, hvordan skaffe utstyret man trenger her til lands , osv. Enklere enn man tror faktisk....

Sitat fra: JHU på februar 24, 2012, 12:22:38 pm

Har dette felg senteret slipp-vinkler innebygget, eller må man ty til lost wax? (Elementær info. ang. alu støping.....)

Den har ikke tankmåler i dashbord. Tankmåler kom til 62 modellen så vidt jeg husker. Men det mest synlige er fargen. Sealing wax red ble levert aug.1958 til aug. 1961.

Hvis du trenger assistanse kan du leie inn Svein på Northstar Trading i Fredrikstad, han har mer erfaring enn de fleste på sikker shipping fra USA til Norge.

Tlf.:    69 30 45 20
Faxnr:    69 30 45 21
Mobil:    95 22 27 89
E-post:    post@northstar.no

Noen som vet om hvilke normer for ansiktshår i form av bart som er korrekt i dagens vw-norge?
Vi vet jo at ikoner som Ferdinand Porsche, Adolf H, med flere hadde ansiktspyd under nesa i gamle dager.
Finnes det noen standard for oss (som er født sør for Dovre), og allikevel er glad i folkevogn?
(Kompisene mine har lagt ned barte-plikt ved tysklandsreiser f.eks)
Barte-designforslag ( eller avslag), og direktiver mottas med takk....

Interessant vil jeg si. Som VW entusiast må man være realist. Bobla er en del av Tysk historie, enten man liker det eller ikke.
Men i hvilken setting var denne modell-utstillingen forøvrig?

Hvis man finleser industrispec. på Chromoly ( som egentlig er et materiale tatt frem til militærfly) skal det ikke sveises, men slagloddes for optimal fleksibel styrke.
Når det er sagt, har dragracing-"crash" erfaringen i USA vist at sveisbarheten er god nok ved riktig utført TIG sveis og riktig tilsatsmateriale, og dermed et godkjent materiale i bilsport hvor man vil ha lavest mulig vekt og fullgod styrke. "Alle" proffene bruker chromolly til bur osv. i dag p.g.a vektbesparelse, men det kreves kyndige konstruktører og sveisere...

Litt av problemet er at det er veldig få i Norge som vet hva Cromoly er. Prøv å kjøp sveisetråd hos din lokale leverandør.... Ingen skjønner hva du snakker om ( egen erfaring) faktisk.

Sørligaten fornikling er vel en av de få igjen i Norge som også tilbyr god gammeldags surkobber under chromen, dvs, kvalitet. Pris
er en av utfordringene dog, innhentet pris på fornikling av 1stk relativt enkel støtfanger noe større enn boble for en tid tilbake. Med minimal gravrust og noen riper ville de ha kr.12.000.- for av-chroming, sliping, polering, og ny chrome.

(Priseksempel, kun for å poengtere at det koster en del å få skikkelig forniklingsjobb gjort i Norge...)

Siden det ble stille her, har jeg forslag til konklusjon. Best transport av bil på henger rangering =

1. 100% stum-stroppet fjæring, ved oppklossing eller fullkomprimering.
2. Godkjente hjulgrimer på alle hjul.
3. 50% Komprimering av fjæring dvs. tekstilstropper uten oppklossing.

enig?

Edit: Størsta møyliga tysssstnad tydeligvis, men den som tier, samtykker. Ergo er konklusjonen vedtatt . Les punkt 1.- 3. igjen, det er fasiten!

1. Stropp tanken fast til en sementblander.
2. Fyll på et par kg. fin grus og 2-3 liter vann.
3. La den rotere en times tid.
4. Spyl og skyll ut alt.
5. Tørk ( rødsprit vil trekke ut vann hvis du har dårlig tid)

= 100% ren tank

Sitat fra: SplitMan på februar 11, 2012, 21:13:26 pm

Øøøøøy... lyskespark fordi man ikke svarer pronte midt på en lørdag?

Jeg tenker at 60-80% komprimering er nok på et skip også - ref mine kommentarer ovenfor i forhold til at om man skal bånne fjærene derfra og til bunns - så kreves det så mye kraft at det i praksis omtrent aldri vil skje hverken på en henger eller på en båt. OG - som man ser så er stroppene i så spiss vinkel, at de i praksis bare slakkes i noen millisekund hvis man noengang skulle havne i en ekstremsituasjon.

På et vanlig hjulopheng, er det slik at bærearm møter gjennomslagsgummi kun i tilfeller med stor fart, rett i et "pothole" (grovt hull i asfalten)...hvor et hjule tar hele støyten. Det er en enorm belastning....og mye krefter som går inn i en fjær, for å komprimere til bånns. På en stum-stropet bil på en henger eller en båt - så vil slaget alltid ramme alle fire fjærene samtidig og kraften ergo deles på fire....jeg vil tørre påstå at man i praksis ikke greier å komprimere alle fire til bunns slik at stroppene slakkes - om man har stropppet ned mye av fjæringsveien.

60-80% komprimering er sikkert nok i de fleste situasjoner. Men se på roro bildet en gang til. Klarer en tekstilstropp uten jekkefunksjon i 60 graders vinkel å komprimere noe som helst? I beste fall 10% kanskje?
Det amerikanske forsvaret har et direktiv på stum kjøretøytransport, de foreskriver 6 jekketaljer med kjetting som nødvendig for stum last på båt i all slags vær....

[attachment=1]

Ingen?

Som vil innrømme at chassis-entusiastene driver med halv-komprimering, og neppe stum last som NTH foreleserne prediket?
(Hersketeknikker som: sarkasme, ironi, og nedverdigende-tone er velkommen i debatten ...)

Ok, Jeg er enig i at stum last er best i teorien, og all skolefysikk sier det både til lands, til vanns og i luften.
Problemet er bare at det er vanskelig å få til i praksis på en bilhenger.

Det har blitt nevnt roro-shipping og hvordan de stropper i chassis, som et bevis på stum last er best.
Det ser vel ca slik ut ombord i en roro båt:
[attachment=1]

Noen som vet om disse bruker noen triks man ikke ser for å gjøre fjæringen på bilen død, bortsett fra stroppene?

Sitat fra: JHU på februar 03, 2012, 08:20:06 am

Sitat fra: THT på februar 02, 2012, 23:10:24 pm

Vi har en funksjon her på forumet som kan bytte ut ord folk skriver med andre ord... brukes vel helst ved banning osv. Men dette kan jo være et annet bruksområde, hvergang noen skriver torsjon (fjæring) så bytter vi ut med sviktende foring.
Folkevognen har sviktende foringer på alle fire hjul.

Sitat fra: THT på februar 02, 2012, 23:10:24 pm

Demper funksjonen man taler varmt om, er ikke inkonstruert som en egen funksjon, men kanskje at "rebound" eller fjærings effekten er så lite effektiv at man ikke tar det med som et tema?

Ja du tenker at om det ikke er synlig for det blotte øye så funker det ikke? Så en fjærmadrass uten (synlige) oljedemper vil ikke kunne dempe bevegelser.

Som alle vet har bobla ordentlige torsjonfjærer i stål, og ikke det simple gummivulkede røret som hengere har. Det fungerer selvfølgelig på et vis, men kanskje du kunne forklare funksjonen ut i fra bildet over?

Vi vet vel en hel del om lav ufjæret vekt på bil-understell, men catcher ikke helt hvor du vil i dette eksemplet.

Men i hestehengere som noen har nevnt, med absolutt bevegelig last, velger man bedre understell, dvs. spiralfjærer og dempere?

[attachment=1]
Dette er vel fjæringssystemet JHU, med flere, har klokketro på skal løse alle problemene med sleping av bil. I vanlig fysikk ville vel dette klassifiseres som en sviktende foring, og neppe som en fjær?
Demper funksjonen man taler varmt om, er ikke inkonstruert som en egen funksjon, men kanskje at "rebound" eller fjærings effekten er så lite effektiv at man ikke tar det med som et tema?
En annen sidebemerkning ang. dobbeltfjæring. De fleste bilhengere er boggi. Hvordan påvirker den første akselen den andre, ressonans osv??

Husk at, det folk ikke ser, er hva som skjer bak kulissene i form av pm og meldinger... Men heldigvis er jeg mer opptatt av å konstruere velfungerende biler (og hjuloppheng), etter eget hode, godkjenne dem, og la kunder bruke de lovlig i norsk trafikk. Det er godt nok for meg.Er nok ikke klar for politikken enda desverre. Men lykke til med debatten, og takk for meg,

Dette er ikke et personangrep, måtte gud forby.... Men jeg foreslår at denne tråden slettes, og legges på varsko listen over hvor alvorlig opptatt enkelte kan bli av bagateller pga. personlige overbevisning. Dette er destruktivt debatt for forumet. Vi nevner bevislige konsekvenser som utmelding, organisert boikot, utelukkelse osv. Høres ut som en spøk, men så ille kan faktisk en banal debatt på et hobbyforum bli i dagens Norge for enkelte, tro deg eller ei.....