Grenrør på turbo motor

[Lasse.E]

Kan noen svare meg på om det er viktig med like lange grenrør til turbo`n ?
Og hva med lengden på dem,er det viktig å få dem så korte som mulig ?
Mvh.Lasse E

[Savanna67]

Jeg ville prioritert korte rør! Om de blir like lange er et pluss men ikke must.

[KnastenradUndKnotenblech]

likest mulig  rør gir stort sett en smoothere gange 
du gjør ikke feil om du lager likest lengde på røra.

[Savanna67]

Enig med Knasten på dette. med forbehold 

Hvor du plasserer turboen vil ofte ha mye å si om det er mulig med like lange rør, uten at enkelte av rørene blir unødvendig lange for å kompensere.
Dersom du oppdager at noen av rørene må bli 50 cm lengre for å få lik lengde, ville jeg laget disse rørene kortest mulig.
Klassisk eksempel på dette er vel sugeturbo anlegg med turbo ved siden av dynamo:
Sylinder 1 og 3 har lang vei, og syl 2 og 4 har kort vei til kollektor. Skulle man kompensert på 2 og 4 sylinder blir det raskt meter med ekstra rør i motorommet som avgir varme. Og det er "dobbel feil" = varmere kjøleluft for viften samt mindre varme/energi til turbo.

Det er ofte en fordel å teste litt med noen skraprør først.  jeg bruker ofte vanlige 40mm pvc avløpsrør fra biltema og Gaffa teip for å se på layout. Da ser de fort om du klarer likelengder og om du har plass til alle rørene.

(Jeg har 3 sylindere med likelengde og en som er 1,5 gang så lang. dette pga vifteplassering på gatemotor. Hadde det vært race motor (uten vifte) hadde alle vært like lange.)

[Storken]

Jeg har prøvd å lest meg opp på dette emnet. Jeg har funnet ut en del ting, men det er mye som skurrer. Jeg skulle supplert med en artikkel om "double - scroll" turbo og tilhørende eksos, men jeg finner ikke linken i farta.

På en rekkefirer kan turboen settes veldig nært eksosporten. Her vil da typisk 2 eksosporter være nært og 2 lengre unna. Eksosveien kan være 10 cm for de nærmeste, og 20-30 på de borteste. Ujevnt baktrykk blir et problem for to av sylindrene - og fører til forskjeller i fyllingsgrad.

Når man overfører dette til boblemotoren får man kanskje 2 rør på 60 cm og 2 stk på 90 cm (disse tallene er tatt ut av lufta). Er det noen som har opplevd store problemer med ulike rørlengder?

Jeg har planlagt å bruke to individuelle rørlengder (mtp gasstemperatur, varme og vekt), med tiden skal jeg bruke 4x EGT sensorer for å utjevne ulikheter mellom de forskjellige sylinderne som eventuelt oppstår.

[nobrakes]

jeg sitter med et spm angående dette her, sikkert dumt spm, men samma det.. hvis man kjører med forskjellig diameter på rørene før kollektor, slik at volum i de lange og de korte rørene blir det samme.. hva vil dette resultere i? 

[pungar]

du vil få høyere trykk (også temp) og lavere gasshastighet i de rørene med størst diameter. Dette er ikke å anbefale. Bruk samme diameter som eksosporten har.

Veldig mange orginale turbobiler kommer med ulik lengde på rørene. De som har konstruert disse manifoldene kan sikkert litt om dette emnet.. Tipper du må i bremsebenk for å merke forskjellen. det er vanskelig å kjenne 2-3hk i rumpa
Hvis du skal hente ut MYE effekt, så er jeg enig i at grenrøret bør beregnes. Ikke bare lik lengde på rørene, men også hvor lange de skal være. Skal du trimme moderat, så lager du en manifold som passer i motorrommet .

[Jee]

Om vi skal pirke skikkelig ...Antall bend og radie på bend spiller også inn.

Uten å sitte med noen offisiell formel på det, skal visst (i følge noen skolerte) et 38mm, 90 graders bend med samme radie som diameter, ha samme "brems" som et 1 meters langt rett rør.

Tror det er noe i dette. Se f.eks i formel 1. Et regneprogram tar seg kun av ca faktorene i oppsettet. Eksos-produsenten sitter å håndlager opp mot 30-40 forskjellige grenrør.  Det som funker best blir brukt. Prøv og feil metoden gjelder også på slike nivåer  

[nobrakes]

oki, da blir det to lange og to korte for min del 
det er ikke snakk om mye effekt heller så...

[Gunnar|Rennfahrer2]

Dere får ta en titt på bernoullis lov og prøv å forstå. Det er en utfordring det.
http://en.wikipedia.org/wiki/Bernoulli's_principle#Applicability_of_incompressible_flow_equation_to_flow_of_gases

Jeg har tro på at helt like rør er det beste, men å få til 4 helt like rør på en boksermotor krever at man setter turboen f.eks midt oppå motoren. Dette er skjelden enkelt på en gatebil med viftehus på plass.
Og dermed så blir det en annen plassering.
Og med ett grenrør til en sugemotor kan det jo gå an å få til ett sånn passe grenrør, men perfekt blir det ikke. Til en turbomotor, vil jeg si det blir som det ble skrevet av JEE lag forskjellige oppsett og test, for å regne ut motstanden til eksos i ett rør med bend og med bare eksosbandasje til isolasjon. mmm-mmm-mmm-mmm, IKKE LETT!
JEg har hvertfall kjørt uten like lengder og syntes ikke den motoren var spesielt lite responsiv.
For min del blir det turbo med alle 4 i en port i turboen og ulike kortest mulige rør. Når dette blir har jeg ingen plan på, men jeg er så sikker på min teori om utvidelser av gasser at jeg ikke prøver å beregne dette. Derfor som sagt kortest mulig vei og minst mulige bend. BEND ER MOTSTAND!!! OG DERMED TAP.

[Gunnar|Rennfahrer2]

MAn kan godt sette seg ned og regne ut motstanden, til en væske, i et rørstrekk. Dessverre fungerer ikke dette likt i en gass(luft/eksos er gass).

Letteste måten er i teorien:
En flowbenk med hastighetsmåling som man kan kjøre eksos med rett temperatur og trykk i.
Sette grenrøret inn og måle, og når alle rørene så bli like har man ett perfekt grenrør. Hørtes lett ut ikkesant?

Glem det mener jeg!

[pungar]

Her ble det fart

Det finnes fantastiske dataverktøy for å simulere dette. Problemet er gjerne det at vi ikke klarer å lage de delene vi simulerer med god nok presisjon, derfor må man lage flere for å finne den beste.

Det er fult mulig å beregne; motstand, dynamisk og statisk trykk og tempratur i et grenrør. Men flere faktorer må da være med. ruhet i røret, hvor mye av sveisene som kommer på innsiden av rørveggene pluss at du må vite volum eller massestrøm.

Men dette er flisespikkeri. Tipper de fleste får mere effekt ut av motoren sin ved å få riktig gap på stempelfjærene..

Hvis du ikke har planer om å sette opp motoren med riktige innsugslengder, eksoslengder osv er det bortkastet tid å lage et "perfekt" grenrør. du kommer ikke til å merke forskjell.

[pungar]

MAn kan godt sette seg ned og regne ut motstanden, til en væske, i et rørstrekk. Dessverre fungerer ikke dette likt i en gass(luft/eksos er gass).

Hvor har du dette fra? Mener du det er kompresibel strømning i eksosmanifolden? Tror ikke dette vil skje, pga den høye temperaturen.

[Gunnar|Rennfahrer2]

Ikke kompressibel, men helt klart ekspansjon og dermed blir det ikke som å regne på væske eller inkompresible gasser.

[Jee]

Herlig lesning gutter. Slikt lærte vi ikke om på BI 

[Savanna67]

  Fullt mulig å teoretisere seg bort fra praktisk mulig.

Om dere har laget noen grenrør til boble, så vil dere se at antall 90* bend stort sett er konstant uansett hvordan man vrir og vender på tingene..

[pungar]

Ikke kompressibel, men helt klart ekspansjon og dermed blir det ikke som å regne på væske eller inkompresible gasser.

Skjønner ikke helt hva du mener. Ideell gasslov vil fungere helt fint i denne sammenhengen. Hvis du sikter til at gassen vil ekspandere i grenrøret, så mener du vel egentlig at dette er kompresibel strømning. Kjapp hoderegning sier meg at eksosgasshastighetenen skjelden overstiger 120-130 meter/sekund i noe grenrør. Hvis vi antar at lydhastigheten i eksosgassen er ca 600 meter/sekund ved 600 grader celsius, så er strømningshastigheten ca Mach 0,2. Det er vanlig å definere strømningen som inkompresibel opp til Mach 0,3.

Derfor vil det ikke være noe problem å regne ut eksoshastigheten ved hjelp av formler for inkompresibel strømning.

Men det beste er jo å simulere dette fordi handgjorte utregninger her, blir bare grove tilnærminger.

Føler kanskje at dette sporet litt av

[Hot Owl]

Se f.eks i formel 1. Et regneprogram tar seg kun av ca faktorene i oppsettet. Eksos-produsenten sitter å håndlager opp mot 30-40 forskjellige grenrør.  Det som funker best blir brukt. Prøv og feil metoden gjelder også på slike nivåer  

Ja de bruker det som funker best, for dem står det om siste 0,25 hest...
Det handler ikke om store endringer, det er mer om sveisefugene bygger for mye inn i røret...

[Gunnar|Rennfahrer2]

Ikke kompressibel, men helt klart ekspansjon og dermed blir det ikke som å regne på væske eller inkompresible gasser.

Skjønner ikke helt hva du mener. Ideell gasslov vil fungere helt fint i denne sammenhengen. Hvis du sikter til at gassen vil ekspandere i grenrøret, så mener du vel egentlig at dette er kompresibel strømning. Kjapp hoderegning sier meg at eksosgasshastighetenen skjelden overstiger 120-130 meter/sekund i noe grenrør. Hvis vi antar at lydhastigheten i eksosgassen er ca 600 meter/sekund ved 600 grader celsius, så er strømningshastigheten ca Mach 0,2. Det er vanlig å definere strømningen som inkompresibel opp til Mach 0,3.

Derfor vil det ikke være noe problem å regne ut eksoshastigheten ved hjelp av formler for inkompresibel strømning.

Men det beste er jo å simulere dette fordi handgjorte utregninger her, blir bare grove tilnærminger.

Føler kanskje at dette sporet litt av

ai ai ai, da blir jo alt så mye lettere...

JA sporet av litt men det er bare gøy, syntes jeg da.