Man må forstå prinsippene her før man kapper. Ei spiralfjær er i prinsippet ei lang jernstang i fjærstål. Ved kapping blir den kortere men også stivere. (lettere å bøye en lang stang enn en kort ikke sant, og kjempe vanskelig å bøye en kort stump, og klarer man det knekker den gjerne....)
Derfor opplever mange at ingenting skjer med høyden ved kapping av et par vindinger. Kapper man veldig mye vil man merke høydeforskjell og få det lavt og stivt, men miste den viktige forspenningen som gjør at fjæra ikke spretter ut og river opp dekksida ved full utfjæring. Fjæra kan også bli overbelastet og knekke.
Mange har ødelagt fjærer for bare å finne ut at det er senkesett de trenger, men som forskning er det jo interessant..
En annen ulempe ved kapping er at fjæra ikke legger seg ned i fjærskåla skikkelig. Gjerne bare spissen som står ned i fjærtallerken. Ved svinging svinger da fjæra ut og tar i dekket.
På mitten av åttitallet da cal-look stilen kom med bilbladene fra usa, monterte jeg fjerbein fra Golf 1 på min -74 1303s Big. Selve Golf-fjærbeinet er vesentlig kortere og passer fysisk på 1303'er etter okt-73. Bilen ble ikke lavere, det på grunn av den stivere golffjæra. kapping ble bare problemer og ideen ble til slutt skrotet. Noe kom det likevel ut av det. Innsatsdemperen til Golfen er kortere og kan brukes i boblefjærbeinet med en rørbit på toppen, under muttera.. nok om det, nyttige erfaringer når man i dag står og skal godkjenne senkede biler....
