Teknisk kontroll

Det kan det være god medisin på forhånd å ta en liten undersøkelse selv. Det er mange ting du ikke trenger nevneverdig kunnskap for å sjekke, og her forteller vi om noe av det du bør se etter.

Husk at dette kun er de grove trekkene, og ikke en sikkerhet for at det ikke kan ligge andre feil å lure.

Dette kontrolleres
Etter endt kontroll får du et skjema som til sammen består av 85 forskjellige punkter, fordelt på ti kategorier. Har du en eldre bil, så er det mange av punktene som ikke er aktuelle.

Kategoriene er:

•Identitet
•Bremseanlegg/virkning
•Styring
•Sikt
•Lys/refleks/elektrisk
•Aksler/hjuloppheng/fjærer/støtdempere/hjul/dekk
•Bærende konstruksjon/karosseri/påbygg
•Annet utstyr
•Miljø
•Forevisning for trafikkstasjon

Hver av disse kategoriene inneholder således flere underpunkter som definerer hva som skal sjekkes. Det er som sagt mye du selv kan sjekke på forhånd, og det trenger ikke ta lang tid heller.

Her er et lite utvalg.

Identitet
De fleste biler som kommer til kontroll er registrert og har skilter. Her sjekkes det først og fremst at bilens understellnummer stemmer overens med det som står i vognkortet, og at dette igjen er i samsvar med registreringsnummeret på bilen. Mang en smarting har forsøkt å flytte over skilter, eller understellnummer, til annen og bedre bil. Det er naturligvis ulovlig.

Bremseanlegg/virkning
Det er unødvendig å fortelle at bremsene er noe av det viktigste på en bil, og må være i orden. Her kan du sjekke mye selv.

Start med en fysisk test. Det kan du gjøre på en øde vei ved å utføre en panikkbrems. Bilen skal da ikke dra markert ujevnt til noen av sidene, men fortsette stabilt. Har bilen ABS, så bør også dette slå inn. Eldre biler har ofte problemer med at ABS-sensorer ryker, noe som på en del biler fører til at ABS-systemet ikke virker på noen av hjulene.

Nye bremseklosser kan holde flere titusener av kilometer dersom det ikke er slitasje eller skader på skivene.
Hver gang du skifter til sommer- eller vinterhjul bør du sjekke at det er godt med bremsebelegg igjen på bremseklossene. Sjekk også at bremseskivene ikke er ujevnt slitt. Det stammer som regel fra dårlige klosser, sand eller småstein.

Skivene skal forøvrig ikke være rustne. Dersom det er rust på mer enn 25 prosent av friksjonsflaten på skivene, så får du anmerkning på en kontroll og må bytte.

Har du kjørt bremseklosser eller bånd så langt ned at de har gått på stålet, altså er mer enn utslitt, så kan du også ha fått unødvendig varmegang i bremsene. Dette kan gjøre at bremsevæsken koker, og blitt kraftig svekket. Er det lenge siden du har hatt bilen på service, eller selv byttet bremsevæske, så vurder også dette.

Sjekk også nivået på bremsevæsken. Dette gjør du i motorrommet, og metoden står spesifisert i de fleste brukermanualer. Tanken for bremsevæske er som regel gjennomsiktig og har målestreker for min. og maks.

Under den praktiske testen bør du også merke deg vandringen på bremsepedalen. Denne skal ikke gå for langt inn. Dersom du bunner den i gulvet er det et sikkert tegn på at noe må gjøres.

Sjekk også håndbrekket. Dette skal ikke måtte dras for langt til. Før i tiden sa man at fire knepp var omtrent riktig, men effekten er vel så viktig. Forsøk gjerne å trille litt når du drar til, og gjerne på grusen. Da vil du sporene fortelle om du har effekt på begge sider, og helst så jevnt som mulig. Har du varsellamper som forteller deg at det er noe galt med bremsene, så er det naturligvis et tegn på at noe er galt.

Styring
Her er det ikke veldig mye å sjekke, men på kontrollen sjekkes styrestag for skader og endeledd for slakk. Har du unormalt stor dødgang på rattet, så er det et klart tegn på at noe er galt. Hører du klakkelyder i styresystemet bør du også få dette sjekket. Det kan være endeleddene, og du sjekker disse relativt lett selv. Det er de som sitter ytterst på det staget i hjulhusene som skyver forhjulene til høyre eller venstre når du vrir på rattet. Er det slark i dette leddet, så må de byttes.

Sikt

Dette punktet er lett å sjekke. Har du friske speil og ruter, så er mye gjort. Det skal blant annet ikke være tydelige skader og steinsprut i synsfeltet på en frontrute, og definisjonen på synsfeltet er som regel det området som dekkes av vindusviskerne. Gummien på pusserne skal også være av en slik art at de virker hensiktsmessig, og det er antagelig unødvendig å fortelle at pusserne skal virke. Det samme skal spylerne, og strålen skal være riktig justert.

Lys/refleks/elektrisk

Dersom hovedlysene ikke er riktig innstilt, så gjøres dette raskt på en lyskontroll.
Dette er også et relativt enkelt punkt. Sett på det som er av lys, inklusive varselblinkere. Ta deg så en runde og sjekk at alt lyser. Om ikke, så bør du først sjekke pærene. Dersom disse er i orden, men det fortsatt ikke lyser, så sjekk sikringene.
Ikke glem å sjekke skiltlys, tåkebaklys, ryggelys og bremselys. Har du ingen til å hjelpe deg med sistnevnte, så fungerer store butikkvinduer ypperlig som speil til denslags. Dersom blinklysglassene dine er hvite, og du har pærer med gule pærer, så sjekk at det gule belegget har flasset av. Det pleier det å gjøre, og du ender opp med hvitt blinklys.
Det ligger også i sakens natur at hovedlysene ikke skal lyse i alle himmelretninger, men etter gjeldende regler.
Har du hengerfeste, så skal det også være i orden med strøm til de riktige tingene i kontakten.

Aksler/hjuloppheng/fjærer/støtdempere/hjul/dekk
Her er det litt arbeid. Du bør i første omgang lytte etter klakkelyder når du kjører over dumper og ujevnheter i veibanen. Dette kan som nevnt være endeledd i styringen, men det kan også være slitte foringer i bærebroer, bærekuler, eller annet som bør sjekkes opp.
Deretter bør du sjekke støtdemperne, og den gamle metoden med å vugge på bilen for å se om den gynger i etterkant fungerer fortsatt. Sjekk også støtdemperne fysisk. De skal ikke ha skader eller lekkasjer.

Når du først sjekker demperne, så se også over fjærene. Det skjer at disse ryker tvert av, og brudd er selvfølgelig ensbetydende med bytting.

Deretter er det dekkene. Disse skal ha en lovlig mønsterdybde på minimum 3 mm eller mer for vinterdekk, og 1,6 mm for sommerdekk. Jeg ville rett og slett ikke vært fornøyd med disse minstekravene. Det er for lite. Sjekk også at slitasjen er jevn, at det ikke er mer slitt på innersiden enn yttersiden, eller motsatt. Det er som regel et tegn på at en hjulvinkel er feil. Dette kan justeres, men bør gjøres på et verksted med måleutstyr for den slags. Sjekk også at det ikke er andre skader på sidene på dekket.

Når du først er i gang med dekkene, så kan du se over felgene i samme slengen. Disse bør heller ikke ha større skader eller bulker.

Hjullagrene blir også sjekket på en kontroll, og her kan du gjøre en egen liten test ved å jekke opp bilen så hjulet står fritt. Når bakhjulene sjekkes bør håndbrekket være av. Ta så tak i forkant og bakkant av hjulet og vri sideveis frem og tilbake. Er det stor slark, så er i det minste hjullagrene for lite strammet, dersom det er av en type som kan det. Alternativt er de slitt og må byttes. Sjekk også at alle hjulboltene sitter der, og er tilstrekkelig strammet.

Bærende konstruksjon/Karosseri/Påbygg
Her er det skader og rust på viktige områder som sjekkes. På vanlige karosseriflater skal det faktisk veldig mye rust til for at det skal bli anmerkning, og det handler mer om innfestninger og slike ting, eksempelvis stil fjærer/dempere og annet. Hull i kanaler og den slags bør også utbedres.

Under dette punktet skal det også sjekkes at bilen ikke har så brede hjul at de stikker utenfor bilen, noe som kvalifiserer til anmerkning. Feste av reservehjulet skal være i orden, og drivstofftank og rør skal ikke ha farlig rust, skader eller lekkasjer.

Eksosanlegget skal være i orden, godt opphengt, og uten hull. Den mest brukte gjør-det-selv metoden er i en kort periode holde en fot eller annet for enden, og deretter høre om det blåser ut noe underveis.
Alle dører og bagasjerom skal også kunne låses, og være funksjonelle. Setene sjekkes også for god nok innfesting, og at også disse er funksjonelle.

Annet utstyr
Det nærmer seg slutten og under annet utstyr står det oppført at bilbelter skal være på plass, uten skader og virke etter hensikten. Her sjekkes også at låser og annen tyverisikring er inntakt, at speedometeret virker som det skal, og det sjekkes om du har varsellamper som indikerer feil. Varseltrekant er påbudt i bilen, det samme med gul vest.

Miljø
Her måles utslipp og støy med måleinstrumenter, så det er begrenset hva du kan gjøre selv. På en bensinbil måles eksempelvis støy ved 4.500 omdreininger. Avgassene måles også med instrumenter, og resultatet står oppført på kontrollseddelen.
Sjekk luftfilteret på forhånd, for et skittent filter kan gi utslag på det som kommer ut. Utover dette sjekkes også bilen i sin helhet for lekkasjer som kan anses som svineri for miljøet.

Anmerkninger? Så fort må feilene utbedres

Etter at kontrollen er utført får du som sagt en kontrollseddel som forteller resultatene. Hvert punkt på seddelen kan ha en av fem alternative anføringer.

Disse er som følger:

- : Kontrollpunktet er ikke aktuelt for det vedkommende kjøretøy.

0: Kontrollert og funnet i orden.

1: Feil/mangel som skal rettes, men uten at utført retting behøver å kontrolleres.

2: Feil/mangel som skal rettes, og hvor utført retting skal kontrolleres av godkjent kontrollorgan (etterkontroll)

3: Feil/mangel som tilsier kjøreforbud og hvor utført retting skal kontrolleres av godkjent kontrollorgan (etterkontroll)

4: På kontrolltidspunktet ikke mulig å måle på grunna v klimatiske forhold. Ved senere kontroll av kjøretøyet og hvis det klimamessig er mulig, skal kontrollpunktet måles.

På slutten av kontrollseddelen står det til slutt summert hvor mange feil du har med merknadene 1, 2, og eventuelt 3. Det skal også listes opp hva de eventuelle feilene for hvert punkt er.

Vær våken
Mange verksteder har gjort det til en vane å automatisk gi et pristilbud for utbedring av eventuelle feil. Så skjedde også undertegnede, etter at husets datter leverte bil til kontroll. To timer senere ringte verksted og fortalte om mangler, og at de kunne ta på seg å rette disse for den nette sum av 6.500 kroner.

Blant feilene fikk hun oppgitt at foringene i bærebroene var utslitt, og måtte byttes. Saken var bare at jeg hadde byttet disse foringene for henne to uker i forkant. Da jeg konfronterte verkstedet med dette ble alle feil slettet, og bilen godkjent.

Det er derfor ikke ufint å få verkstedet til å gå gjennom bilen sammen med deg etter en kontroll, og før du eventuelt setter dem på jobben. Et seriøst verksted gjør gjerne dette.

Å hente en bil med null anmerkninger er en god følelse, men husk, en slik kontroll kan ikke anses som en fullverdig tilstandsrapport. Bilen bør verken selges eller kjøpes i den tro, men når bilen er godkjent kan du i det minste kjøre videre med god samvittighet.

God tur.

Her er linken til artikkelen: http://www.dinside.no/917856/skal-du-ha-bilen-paa-eu-kontroll