Arti at folk fremdeles husker denna, og ikke minst at folk fortsatt har trua på at den blir tøff
Taksenkinga er no sånt som 2,5” foran og 3,5” bak (eller var det omvendt?)
Kortinga er i hvert fall 5”. Thomas tok snittet i bakre ”quarter panel”.
Plata kortet Thomas på typisk Beach Buggy-vis.
Forsterkinger er gjort etter en hemmelig formel, utviklet av Norwegian Hammerworks
Thomas skal også ha æren for at bilens proporsjoner ble litt mer radikale, og ikke minst tøffere, enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet.
Og svar til splittmann:
Den blir noe cleanere utvendig enn Pasi's nydelige custom.
Høydemessig er målet å kunne parkere stigtrinna på bakken. Og da ikke bare i forkant, men hele veien!
Kan fylle et par forumsider med unnskyldninger for at den har blitt stående i 15 år, men hva hjelper det...
Ikke tilfeldig at den etter hvert har fått navnet The Bluesmobug, for å si det sånn.
Jeg trøster meg med at hver dag er jeg en dag nærmere å komme i gang igjen.
Ser ut til at det blir en tur bortom låven der den står i løpet av de nærmeste ukene, for å hente noen deler.
Skulle selvsagt ekstremt gjerne tatt med meg hele bilen nå.
Men jeg har ikke noe tørt sted å ha den i nærheten av heimen før neste år.
Når vi kommer så langt blir det først en tur innom Hammerworks for litt justeringer.
Jeg og Thomas har jo hatt en smlue tid til å tenke over hvordan enkelte detaljer kan forbedres ;-)
Stilen blir fortsatt klassisk lead sled-inspirert, men selvfølgelig med masse egne løsninger.
Bilen må fullføres i to faser:
Først en godkjenningsvennlig versjon, som også blir i primer for å la grunnarbeidet sette seg skikkelig.
Deretter en all out superlavt kjørbar versjon med høy finish!
For The Bluesmobug skal kjøres – langt!
Kanskje i par med The Ambassador...
