Stropping av bil på henger

[perpioneer]

Dette er ikke et personangrep, måtte gud forby.... Men jeg foreslår at denne tråden slettes, og legges på varsko listen over hvor alvorlig opptatt enkelte kan bli av bagateller pga. personlige overbevisning.  Dette er destruktivt debatt for forumet. Vi nevner bevislige konsekvenser som  utmelding, organisert boikot, utelukkelse osv. Høres ut som en spøk, men så ille kan faktisk en banal debatt på et hobbyforum bli i dagens Norge for enkelte, tro deg eller ei.....

Seriøst?

[KnastenradUndKnotenblech]

nesten on topic, men hva heter det tilhengerfirmaet som ligger på gardermoen/jessheim som reklamerer på vei mot gardermoen raceway
vurderer ny henger..

[Rabben]

20 sider på og diskutere frakt av trailerqueens?

Nei, kjør heller bilen på veien og la fjærene på bilen ta seg av dumpene i veien 

Er det forresten noen som kan låne meg penger til mer popkorn? 

[Rocket-Racing]

og jeg nevner IGJEN: hvor er dempefunksjonen her ;

fjør uten demper....... 
Bolt uten mutter
Hore uten fitte(anus,munn og hender)
Burt Reynolds uten bart

Har du ikke hørt at alt var bedre før?
Når biler ikke hadde dempere, nagler holdt ting sammen og Burt Reynolds ikke hadde bart.. Velger å hoppe over nest siste eksempel 

[Hot Owl]

For de som måtte være interessert i å finne ut hvordan dobbeltfjærende ting fungerer... og hvorfor to fjærende ting er et helvete, lek litt med denne simulatoren.
Du får sinket effekten med dempere selvfølgelig... men slik er det uansett.

http://www.myphysicslab.com/dbl_spring1.html

Med to støtdempere også så hadde det vel sett litt anderledes ut?

Jo litt forsinket hadde simulasjonen nok blitt, men sakes kjerne er at den ene fjæra oppdager hullet i veien først...  og da blir det full Texas til energien er oppbrukt av fjærer og dempere.

Sjekk hvor ryddig det er med EN fjær...:
http://www.myphysicslab.com/spring1.html

Jeg velger lett stum last.

Du kan ikke sammenligne denne med den hvor det er to fjærer. På denne simulatoren er det demping, på den med to er det ikke. Hvis man skal se hvordan dette virkelig fungerer, må man ha med demping hvor faktoren demper fjærens bevegele til null etter en svingning slik som en demper på en bil skal gjøre. 

Nå var jeg sikker på at du kom til å skjønne at to fjærer blir kaos... 
Men du får stille dempingen på den enkle til null og se.

Det er ikke dempingen som er problemet, det er at de er ute av fase med hverandre... Noenganger dobler de bevegelsen og noenganger utligner de hverandre... Ikke lett å spå hvordan resultatet blir... Eneste vi vet er at hengerens fjærer må bevege seg først...

[KnastenradUndKnotenblech]

Eneste vi vet er at hengerens fjærer må bevege seg først...

er ikke dette reslutatet litt avhengig av hvor harde de respektive fjørene er?
overført i en henger så:
hvis fjøra på hengeren er "beinhard" vil den gi seg bittelitt, og kun overføre krefter til den myke fjøra?

[Hot Owl]

Det meste annet har gummivulkete aksler...  eller torsjonsfjærer som det kalles på fagspråket... som vi har på boblene...

Og slike gummipølser oppfører seg akkurat som en fjær.

og jeg nevner IGJEN: hvor er dempefunksjonen her ;

fjør uten demper....... 
Bolt uten mutter
Hore uten fitte(anus,munn og hender)
Burt Reynolds uten bart

Regner med du lurer på hvordan dempefunksjonen fungerer?
Selv om det ikke sitter en konvensjonell demper er det ingen tvil om at de er dempet... Ellers hadde hegerne danset rundt konstant. Hadde disse pølsene vært laget av sprettbalgummi hadde de nok vært som vanlige spiralfjærer....  Men de er betydelig dødere enn det.

[Rocket-Racing]

Eneste vi vet er at hengerens fjærer må bevege seg først...

er ikke dette reslutatet litt avhengig av hvor harde de respektive fjørene er?
overført i en henger så:
hvis fjøra på hengeren er "beinhard" vil den gi seg bittelitt, og kun overføre krefter til den myke fjøra?

Må vi ikke ta for gitt at hjulopphenget på hengeren er konstruert for å takle maks nyttelast på best mulig måte uten at lasten selv tar opp noe som helst? Som på alle andre hengere...

[Hot Owl]

Eneste vi vet er at hengerens fjærer må bevege seg først...

er ikke dette reslutatet litt avhengig av hvor harde de respektive fjørene er?
overført i en henger så:
hvis fjøra på hengeren er "beinhard" vil den gi seg bittelitt, og kun overføre krefter til den myke fjøra?

Jo det stemmer, massevis av parametere som spiller inn her. Nettopp derfor finnes det ikke hengere som spiller på lag med bilen ovenpå. Slik Berger håper på...

Ser for meg salgannonse på slike hengere: 2002 model tysse for golf 2 med km stand 200.000 og 40 mm h&r fjærer, og halvfull tank. Kan også brukes på Renault Traffic uten motor.
 
 

[Bugarella]

Heisann, her var det liv igjen...
Jeg henger nesten ikke med. Kanskje denne diskusjonen burde stroppes død...? Nei, det er jeg slettes ikke tilhenger av, men det er kanskje litt sånn at en fjær har blitt til en høne eller ti....?  Knegg!

Nei, alvorlig talt gutter:
Jeg savner ennå en forklaring på sikker stropping i understell.
For det viktigste kan seriøst ikke være prinspipper, men til en hver til å få lasten til å sitte fast på hengeren. Og stropper man FEIL i understell, så stroppen slakker under kjøring, ja da er man virkelig ute å kjøre.
Og for å si det sånn, da jeg ringte biltilsynet og ba om et kurs i å stroppe i understell, så fikk jeg ikke dét...  (Jeg gjorde ikke det, for the record.  )

Ja, dere som kan å stroppe i understell, dere må gjøre det, selvfølgelig! Men dere kan alvorlig talt ikke anbefale noen å gjøre det, uten å ha kunnskap om hvor sinnsykt viktig det da er å kjøre fjærene helt til bunns, og faktisk legge lasten HELT DØD.

Og du får ikke noen opplæring i dette noe sted. Det å dra stroppen en runde rundt torsjonsrøret når man skal stroppe, må vel i seg selv legge et potensielt grunnlag for "bevegelse"/ strekk i stroppen etter at man har begynt å kjøre? Jada, man skal stoppe og etterstramme, men læll... Er det en LITEN bevegelse i de fjærene, så beveger bilen seg.

Jeg tar ikke feil her nå, gjør jeg? Kanskje neste års SCC burde ha en kurs-bolk som heter "Utrolig sikker, men ulovlig, stropping av bil på henger"?

[KnastenradUndKnotenblech]

Jo det stemmer, massevis av parametere som spiller inn her. Nettopp derfor finnes det ikke hengere som spiller på lag med bilen ovenpå. Slik Berger håper på...

Ser for meg salgannonse på slike hengere: 2002 model tysse for golf 2 med km stand 200.000 og 40 mm h&r fjærer, og halvfull tank. Kan også brukes på Renault Traffic uten motor.
 
 

siden du sier det ER dempet og fjæret undestell på hengerene så skal en henger (maks last  2000kg)takle allt fra 2 stk 2"x4" til 2tonn betongkloss like bra...?

den gjør ikke det vettdu.

[KnastenradUndKnotenblech]

anng den dobble fjørfunskjonen så er de fjørene og demopingen på bilhengeren så stive og har så kort fjøringsvei att den i praksis er neste fraværende.
dette finner mann ut i praksis.
uansett jeg stropper og har stroppet i hjula i 20år og vil fortsette med det i 10 til
da det i PRAKSIS fungerer bedre.
så kan teoretikerne her fortsette med teorieren.
og uansett så har du da 2 "fjøringssystemer" å hanskes med med stum last da gummin i hjula også er en fjør.

tips til nydelig bil å ha på henger : T3 syncro , lastet med rumpa mot draget ,stroppet i hjula ,  med litt god kulevekt 

[nobrakes]

tenkte på en liten ting, i forhold til dere som bruker båtfrakt og stropping der som eksempel, hvordan surrer dere traktorer, hjullastere, dumpere osv ?

[Tony China]

Jeg tror alle kan være enig i at om man skal frakte en steinblokk på ett tonn så er det veldig viktig at den ikke får røre på seg i det heletatt, null, niks, nada bevegelse er det vi da ønsker. Hva er det som skjer når lasten fortsatt veier ett tonn men skifter navn fra stein til bil? Noe må skje ved dette navnebytte.... for da blir det plutselig helt nødvendig med fjerding på lasten..??  Jeg er ganske sikker på at dere som mener stropping i hjul er best, eller nødvendig, ville sett på en som fraktet en ett tonns steinblokk festet i fire fjærer på undersiden som han var fullstendig gal. Hva er forskjellen??

[Lars Bratteng]

Gravere, hjulastere og båter stroppet vi stumt da de ikke er noen fjæring og det stropper vi med kjetting så det er noe annet en fiberstropper som vi bruker på bil. Skal man frakte en stein blokk blir den stroppet med hjørnekasser og kjetting.

[BERGER]

Jeg tror alle kan være enig i at om man skal frakte en steinblokk på ett tonn så er det veldig viktig at den ikke får røre på seg i det heletatt, null, niks, nada bevegelse er det vi da ønsker. Hva er det som skjer når lasten fortsatt veier ett tonn men skifter navn fra stein til bil? Noe må skje ved dette navnebytte.... for da blir det plutselig helt nødvendig med fjerding på lasten..??  Jeg er ganske sikker på at dere som mener stropping i hjul er best, eller nødvendig, ville sett på en som fraktet en ett tonns steinblokk festet i fire fjærer på undersiden som han var fullstendig gal. Hva er forskjellen??

I din sammenligning? Støtdempere..
En støtdemper er en innretning som konverterer bevegelsesenergi til varme, vanligvis ved å tvinge en olje gjennom små hull internt.
http://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8tdemper

[Eikstad]

Etter å ha lest disse sidene så ønsker jeg å innrømme følgende: Jeg er faktisk litt enig med Splitgutt og JHU, og har vært det fra tråden ble startet, men...

Hvis jeg skal frakte personbil på dertil egnet henger langs landeveien er det viktig med riktig kuletrykk, stroppe i hjula (fordi det er det man blir rådet til i regelboka og ikke minst fordi det er enkelt) og anpasse farten etter forholdene. Det vil da være høy sannsynlighet for at man kommer trygt hjem.

Skulle jeg derimot blitt så idiot at jeg ville prøve å frakte en personbil på dertil egnet henger så raskt som jeg klarer rund banen på Rudskogen ville jeg nok sørget for riktig kuletrykk, stroppe bilen stum via chassi (feks. med treklosser mellom henger og bilens rammevanger for å få lasten så "stum" som mulig) og til slutt krysse fingrene for at dette går bra (noe det neppe ville gjort ).

Alt i alt må jeg vel si meg enig i at den teoretiske biten bak det å ha en "stum" bil på hengeren høres fornuftig ut, men det jeg lurer på er om dette kan sammenlignes med å skyte spurv med kanon? Er det nødvendig med en teoretisk optimal sikring av lasten (i dette tilfellet en personbil) hvis man sørger for riktig kuletrykk (muligens det viktigste ved et slikt tilfelle) og passer på å ha en fornuftig fart?

[Hot Owl]

Støtdempere ja.....  Ja for man ønsker ikke at steinblokken skal stå å gynge så lenge...  Men litt er bra  

På skip klosses det opp under traktorer og hjulastere, og så klemmes de stumt ned på disse.

Bugarella, i denne tråden diskuterer vi hva som gir de beste kjøreegenskapene på biltransport hengerne.
Og det er i følge Knoten lov å stroppe på begge måter. Folk gjør det på den måten de vil, og som de behersker, sånn må det være. Grunnen til at diskusjonen går side opp og ned er at man ikke engang kan bli enige om de fysiske prinsippene slik lasting oppererer etter. Denne tråden burde ha stanset på side en som folk sier... Med tegningen av loddet på fjæra.

[Hot Owl]

Etter å ha lest disse sidene så ønsker jeg å innrømme følgende: Jeg er faktisk litt enig med Splitgutt og JHU, og har vært det fra tråden ble startet, men...

Hvis jeg skal frakte personbil på dertil egnet henger langs landeveien er det viktig med riktig kuletrykk, stroppe i hjula (fordi det er det man blir rådet til i regelboka og ikke minst fordi det er enkelt) og anpasse farten etter forholdene. Det vil da være høy sannsynlighet for at man kommer trygt hjem.

Skulle jeg derimot blitt så idiot at jeg ville prøve å frakte en personbil på dertil egnet henger så raskt som jeg klarer rund banen på Rudskogen ville jeg nok sørget for riktig kuletrykk, stroppe bilen stum via chassi (feks. med treklosser mellom henger og bilens rammevanger for å få lasten så "stum" som mulig) og til slutt krysse fingrene for at dette går bra (noe det neppe ville gjort ).

Alt i alt må jeg vel si meg enig i at den teoretiske biten bak det å ha en "stum" bil på hengeren høres fornuftig ut, men det jeg lurer på er om dette kan sammenlignes med å skyte spurv med kanon? Er det nødvendig med en teoretisk optimal sikring av lasten (i dette tilfellet en personbil) hvis man sørger for riktig kuletrykk (muligens det viktigste ved et slikt tilfelle) og passer på å ha en fornuftig fart?

Du kan gjerne si at det er som å skyte spurv med kanon, men det er akkurat som å ha to eller flere airbager i bilen... Jeg har aldri brukt en...  Men plutselig står elgen der... og du har hengeren på slep...

[Tony China]

[/quote]

I din sammenligning? Støtdempere..
En støtdemper er en innretning som konverterer bevegelsesenergi til varme, vanligvis ved å tvinge en olje gjennom små hull internt.
http://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8tdemper

[/quote]

I nevnte eksempel tror jeg ikke noen støtdempere fra eller til hadde gjort store forskjellen på om man hadde blitt sett på som en galning eller ikke.. Jeg blir oppriktig skremt og bekymret når voksne folk ikke forstår at det absolutt beste når man har last på en tilhenger, er at det alltid vil være best at den lasten holder seg helt i ro i forhold til tilhengeren, uansett navn på lasten. Spiller ingen rolle om det er sand, stein, frossenfisk eller en bil...

[BERGER]

Det jeg synes er litt rart er at man til daglig stoler helt på at bilens understell skal greie å holde oss på veien, men så fort bilen blir plassert på en henger, så anser man det som udugelig og overlater all jobben til et simpelt hengerunderstell med harde fjærer og liten fjæringsvei.

Jeg skal prøve meg på en liten fysisk forklaring her, så får vi se om jeg får det til å henge i hop:
Eksempel1
En vanlig bil med normal fjæring og demping står plassert på en vanlig biltilhenger, stroppet i hjulene. Når ekvipasjen er i bevegelse treffer hjulene en bump i veien. Hjulene sender 100% (ser bort fra dempingen i dekkene for enkelhets skyld) av bevegelsesenergien forårsaket av humpen og ekvipasjens bevegelse opp i hengerns understell. Hengerns fjær er relativt hard så anslagsvis 30% av bevegelsesenergien blir omdannet til varme i hengerns støtdempere (En støtdemper er en innretning som konverterer bevegelsesenergi til varme). De resterende 70% av bevegelsesenergien sendes videre opp til hengerns ramme. Bilens hjul står stroppet fast til hengerns ramme, så bevegelsesenergien blir direkte videreført til den, som igjen sender den videre til bilens fjærsystem. En vanlig bil har et ganske bra fjær- og dempingssystem, desigent for å holde bilens karosseri mest mulig i ro og maksimal kontakt mellom hjul og bakke. Anslagsvis opptas 70% av de resterende 70% bevegelsesenergi i bilens støtdempere og sender de resterende 21% bevegelsesenergi til bilens karosseri. Karosseriet har ingen ytterligere demping så det sender bevegelsesenergien tilbake til bilens fjær og demper (etter å ha beveget seg opp og så ned igjen). Bilens støtdempere tar så opp ytterligere 70% av de resterende 21% bevegelsesenergi, for så så sende 6,3% av den opprinnelige bevegelsesenergien ned i hengerns ramme igjen og videre til hengerns fjær og støtdemper.

Eksempel2
En vanlig bil med normal fjæring og demping står plassert på en vanlig biltilhenger, bilen er stroppet stumt til hengeren. Når ekvipasjen er i bevegelse treffer hjulene en bump i veien. Hjulene sender 100% av bevegelsesenergien forårsaket av humpen og ekvipasjens bevegelse opp i hengerns understell. Hengerns fjær er relativt hard så anslagsvis 30% av bevegelsesenergien blir omdannet til varme i hengerns støtdempere. De resterende 70% av bevegelsesenergien sendes videre opp til hengerns ramme. Hengerns ramme inneholder nå også bilens totale masse, siden disse er stroppet sammen til en enhet, og sender derfor 70% av bevegelsesenergien tilbake til hengerns fjær og støtdemper (etter først å ha beveget seg opp og så ned igjen).

Nå er det ikke sikkert at jeg har truffet rett på forholdstallene mine, men det betyr ikke så mye, poenget er å vise at bevegelsesenergien reduseres gjennom bilens dempere, og sørger for mindre belastning på hengerns akslinger, fjærer og dempere. Følgelig også mindre bevegelse på hengeren.
Så da er det kanskje sånn at henger produsentene kun trenger å ta hensyn til maksimal stum last ved valg av akslinger, fjærer og dempere, for all dempet last vil kun virke positivt/avlaste hengerns fjærsystem.

[KnastenradUndKnotenblech]

 Jeg blir oppriktig skremt og bekymret når voksne folk ikke forstår at det absolutt beste når man har last på en tilhenger, er at det alltid vil være best at den lasten holder seg helt i ro i forhold til tilhengeren, uansett navn på lasten. Spiller ingen rolle om det er sand, stein, frossenfisk eller en bil...

JA for det er velkjent problem att bilhengere med biler oppå , stroppet i hjula er drapsamaskiner , flere ganger daglig faller lasten av , hengere vælver og sklir av veien  av veien.... osv.
det skjer ikke,
ikke med stropping i chassis heller.
det jeg prøver å få fram er att man så "hele pakka" og tenker mer på kjøre egenskapene i praksis.
hvordan hele ekvipasjen holder seg på veien.

tolker jeg deg rett vil du ikke ha understell på biler heller da .for ingen vil vel ha 1,5 Tonn metall vinglende løst rundt på 4 fjører....? 

[sportter]

Problemet er farten og ikke antall stropper. Stropp etter forskrifter og kjør forskiktig.

[Kjetil]

 Jeg blir oppriktig skremt og bekymret når voksne folk ikke forstår at det absolutt beste når man har last på en tilhenger, er at det alltid vil være best at den lasten holder seg helt i ro i forhold til tilhengeren, uansett navn på lasten. Spiller ingen rolle om det er sand, stein, frossenfisk eller en bil...

JA for det er velkjent problem att bilhengere med biler oppå , stroppet i hjula er drapsamaskiner , flere ganger daglig faller lasten av , hengere vælver og sklir av veien  av veien.... osv.
det skjer ikke,
ikke med stropping i chassis heller.
det jeg prøver å få fram er att man så "hele pakka" og tenker mer på kjøre egenskapene i praksis.
hvordan hele ekvipasjen holder seg på veien.

tolker jeg deg rett vil du ikke ha understell på biler heller da .for ingen vil vel ha 1,5 Tonn metall vinglende løst rundt på 4 fjører....? 

 

[Tony China]

 

tolker jeg deg rett vil du ikke ha understell på biler heller da .for ingen vil vel ha 1,5 Tonn metall vinglende løst rundt på 4 fjører....? 

For meg holder der med ett understell, jeg til hører den minoriteten her inne som ikke tror man må ha to understell oppå hverandre for at hengeren skal holde seg på veien..

[perpioneer]

Det jeg synes er litt rart er at man til daglig stoler helt på at bilen understell skal greie å holde oss på veien, men så fort bilen blir plassert på en henger, så anser man det som udugelig og overlater all jobben til et simpelt hengerunderstell med harde fjærer og liten fjæringsvei.

Jeg skal prøve meg på en liten fysisk forklaring her, så får vi se om jeg får det til å henge i hop:
Eksempel1
En vanlig bil med normal fjæring og demping står plassert på en vanlig biltilhenger, stroppet i hjulene. Når ekvipasjen er i bevegelse treffer hjulene en bump i veien. Hjulene sender 100% (ser bort fra dempingen i dekkene for enkelhets skyld) av bevegelsesenergien forårsaket av humpen og ekvipasjens bevegelse opp i hengerns understell. Hengerns fjær er relativt hard så anslagsvis 30% av bevegelsesenergien blir omdannet til varme i hengerns støtdempere (En støtdemper er en innretning som konverterer bevegelsesenergi til varme). De resterende 70% av bevegelsesenergien sendes videre opp til hengerns ramme. Bilens hjul står stroppet fast til hengerns ramme så bevegelsesenergien blir direkte videreført til de, som igjen sender den videre til bilens fjærsystem. En vanlig bil har et ganske bra fjær- og dempingssystem, desigent for å holde bilens karosseri mest mulig i ro og maksimal kontakt mellom hjul og bakke. Anslagsvis opptas 70% av de resterende 70% bevegelsesenergi i bilens støtdempere og sender de resterende 21% bevegelsesenergi til bilens karosseri. Karosseriet har ingen ytterligere demping så det sender bevegelsesenergien tilbake til bilens fjær og demper (etter å ha beveget seg opp og så ned igjen). Bilens støtdempere tar så opp ytterligere 70% av de resterende 21% bevegelsesenergi, for så så sende 6,3% av den opprinnelige bevegelsesenergien ned i hengerns ramme igjen og videre til hengerns fjær og støtdemper.

Eksempel2
En vanlig bil med normal fjæring og demping står plassert på en vanlig biltilhenger, bilen er stroppet stumt til hengeren. Når ekvipasjen er i bevegelse treffer hjulene en bump i veien. Hjulene sender 100% av bevegelsesenergien forårsaket av humpen og ekvipasjens bevegelse opp i hengerns understell. Hengerns fjær er relativt hard så anslagsvis 30% av bevegelsesenergien blir omdannet til varme i hengerns støtdempere. De resterende 70% av bevegelsesenergien sendes videre opp til hengerns ramme. Hengerns ramme inneholder nå også bilens totale masse, siden disse er stroppet sammen til en enhet, og sender derfor 70% av bevegelsesenergien tilbake til hengerns fjær og støtdemper (etter først å ha beveget seg opp og så ned igjen).

Nå er det ikke sikkert at jeg har truffet rett på forholdstallene mine, men det betyr ikke så mye, poenget er å vise at bevegelsesenergien reduseres gjennom bilens dempere, og sørger for mindre belastning på hengerns akslinger, fjærer og dempere. Følgelig også mindre bevegelse på hengeren.
Så da er det kanskje sånn at henger produsentene kun trenger å ta hensyn til maksimal stum last ved valg av akslinger, fjærer og dempere, for all dempet last vil kun virke positivt/avlaste hengerns fjærsystem.

stemmer på eksempel 1

[perpioneer]

Problemet er farten og ikke antall stropper. Stropp etter forskrifter og kjør forskiktig.

hvilke forskrifter?

[HansO]

Problemet er farten og ikke antall stropper. Stropp etter forskrifter og kjør forskiktig.

hvilke forskrifter?

Håper dette spørsmålet er en fryktelig dårlig spøk, eller at du aldri har kjørt med henger.

[Eikstad]

Hva med å kaste ballen videre til en ingeniør som jobber med desgn av bilhengere? Han bør da vite litt om dette. Trolig mere enn det forumets hobbyingeniører vet..

[perpioneer]

Problemet er farten og ikke antall stropper. Stropp etter forskrifter og kjør forskiktig.

hvilke forskrifter?

Håper dette spørsmålet er en fryktelig dårlig spøk, eller at du aldri har kjørt med henger.

ingen spøk! Har BE CE DE, men lurer alikevel på hvilke forskrifter du spesifikt henviser til.