19. desember ble en vinterdag utenom det vanlige
En dag med kjemping mot elementene for å få The Bluesmobug fram fra 15 års lagring og på plass i ny-garasjen der den endelig skal utsettes for mekking.
Etter tre lange og sju breie ble garasjen hjemme klar til bruk (ikke ferdig, men har i hvert fall strøm og taklys) sist onsdag.
Så da var det bare å ringe eieren av låven der The Bluesmobug har stått lagra de siste åra og si at vi kommer.
- Ikke tjangs! Den står bak tre båter og to biler!! Og låvebrua er full av snø!!!
- Men kan jeg i hvert fall komme og titte?
- Joda, men jeg trur ikke du får med deg noe.
Joda, 20-30 cm snø oppover hele låvebrua.
Men vi, flyttemester Thomas M og jeg, gøyv løs og måket oss en sti.
Vel oppe på den vintermørke låven begynte vi straks å eksperimentere med dytting av tunge båthengere.
Litt til høyre og så fram med den første, da får vi fram den andre et stykke, dermed kan vi bære karosseriet rundt den andre bilen som står i veien,
så dytter vi båt nummer to tilbake igjen og kan bære karosseriet videre mot låveporten.
Men der sperres utkjørselen av den tredje båten, men vi kom oss da forbi denne også på ubeskrivelig vis, med opptil flere centimeter klaring på tre sider og en meter fritt fall på undersida.
Hadde ikke karosseriet vært taksenka hadde det neppe gått.
Å bære den i ned låvebrua i djupsnø var en lek i forhold.
Og så var det "bare" resten av bilen som skulle ut og ned den samme løypa.
Laste til bruks-Golf og henger er fulle, ut på glatta i vintermørket, sakte på motorvei, supersakte over ørten fartshumper, enda saktere over fergerampe og jernbaneovergang, knotete rygging inn til garasjen hjemme, avlessing med gåen rygg osv osv...
Hva er så The Bluesmobug?
Det var noe jeg og Thomas Tørjesen begynte å diskutere over noen pils på campen på Bug Run i 1991.
- En hard top-boble hadde jo vært tøft!
Man hadde jo sett engelske Billabug i bladene - knalltøff!
Men det burde være mulig å få til noe med bedre proporsjoner
Thomas hadde nylig fått ferdig sin kortede Baja, en hårreisende svenneprøve i Boble-massasje, dermed tenkte jeg at han kanskje kunne hjelpe meg med å få til noe slikt.
Men han hadde ikke tid den kommende vinteren pga andre prosjekter, og min California Looker utviklet seg i en annen retning...
Men hardtop-drømmen slapp ikke taket.
Det gikk et par år, til 1993, før vi begge var klare til å sette i gang.
Jeg hadde handlet inn et komplett 64-modell objekt, oval bakrute, motorluke og bånnpanne.
Når tida var inne for å dra i gang kappeskiva påvirka Thomas meg heldigvis i riktig retning, med mer ekstreme proporsjoner enn jeg hadde tenkt.
Det viktigste valget var om vi skulle forlenge dørene eller korte karosserisidene for å få det rette kupéstuket.
Det ble til slutt rundt 3" chop og 5" korting,
Snittet for kortinga ble gjort i sidepanelet, mellom dørene og bakskjermene.
Takket være kortinga slapp Thomas å dele opp taket i seksjoner for å få det til å passe, noe som ellers ofte gjøres ved taksenking.
Ovalruta ble beholdt original og felt inn i taket. Pga taksekinga havnet den litt lenger "opp" i takbuen og ligger dermed litt mer skrånende enn på original oval-Boble
Thomas sendte meg avgårde til Erik Hansson på Scandinavian Street Rods i Strømstad for å kjøpe uniballs som han kunne bruke til å lage skjulte dørhengsler.
Nedre del av takrennene både foran og bak ble barbert bort, og dørhåndtakene forsvant i samme slengen.
Ruterammene på dørene ble kappa av og sveisa fast i taket.
Rammene til de bakre siderutene laget han mer eller mindre fra scratch.
Bånnplata ble korta inn 5" på Buggy-vis og fikk samtidig nye gulvplater.
Thomas gjorde jobben på noen måneder.
Men når jeg skulle ta prosjektet videre fikk jeg "The Blues" og tornerosesøvnen meldte seg.
Navnet The Bluesmobug kom sigende...
Deretter kom resten av livet, med et hav av mer eller mindre gode unnskyldninger, i veien.
Det skulle gå 15 år!
Det blir først en enkel og godkjenningsvennlig lavbudsjettversjon.
Ting som blank lakk, luftfjæring, trimma motor osv. kommer senere...
Til slutt noen eldre låvebilder:
